- Næringsforbud fra Regjeringen

Hvaler kommunestyre vedtok i sin høringsuttalelse i april i år et klart nei til det nullfiskeområdet som ble foreslått i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det tar derfor litt tid å komme seg etter tirsdagens sjokkmelding, der Regjeringen i praksis innfører næringsforbud for fiskerinæringa på Hvaler. 

Formuleringer som «barndomsminner, sommernetter og morgenbad» (fra Regjeringens pressemelding) engasjerer følelsene, og er sikkert ment å skape forståelse og støtte hos opinion og velgere.

Innføringen av nullfiske i så å si hele Ytre Hvaler Nasjonalpark er et tiltak som overhodet ikke er forholdsmessig sett opp imot konsekvensene dette medføre for næringa. 

Det er god praksis i lovgivningen og forvaltningen at tiltak og beslutninger skal stå i rimelig forhold til de mål som skal oppnås, og det skal veies opp mot individuelle rettigheter og interesser. 

I denne sak er virkningen av nullfisket svært usikkert, og dermed også hvordan dette skal bidra til målet om en renere og friskere Oslofjord. Ja, selv i Fiskeridirektoratets faglige råd til Nærings- og fiskeridepartementet (2024), uttaler direktoratet at de er usikre på virkningen av nullfiskeområdene for torskebestanden! 

Torskebestanden, som er løftet frem som selve symbolet på en «død fjord», og at noe må gjøres. Altså, virkningen av nullfisket er svært usikker!

Innføringen skjer til tross for at delegasjon på delegasjon med statsråder og statssekretærer har besøkt Utgårdskilen, vært med ut og trålet og ikke minst fått inngående informasjon og demonstrasjon av hvordan trålingen av reker gjennomføres med dagens redskap. Gjennomgående for besøkene er at kunnskapen om vårt fiskeri ikke har vært god nok - at det fiskes med tung trålredskap som ødelegger økosystemet på havbunnen, og at fjorden omtrent renses for annen fisk (bifangst) når trålposen med reker tas om bord. 

Fiskerne selv har over lang tid forsøkt å invitere forskningen inn og formidle at dagens fiskeri ikke raserer fjorden, men gjennomføres på en skånsom og bærekraftig måte med redskap som er utviklet og forbedret over flere år. Tross dette er det åpenbart etablert en sannhet om at fiskeriet er en viktig «syndebukk» og skal forbys 10 år fremover i tid!

Les også

Plus

Plus

Hvem skal håndheve fiskeforbudet? Fiskeridirektøren svarer

Vi som er engasjert i næringa og arbeidsplassene i kommunen, var sikre på at det arbeid som er lagt ned av mange for å balansere og rette opp i kunnskapen om hvordan trålingen etter reker i Oslofjorden bedrives, ville resultere i fiskeritiltak det gikk an å leve med. At fiskerne kunne delta i dugnaden for en ren og frisk fjord gjennom fortsatt fangst som næringsgrunnlag, bidra til å styrke forskningen og kunnskapen om fiskeriets betydning for økosystemet i fjorden, fortsette arbeidet med utviklingen av enda mer skånsom trål og redskap, og ikke minst læreplassene for fiskerielevene ved Kalnes VGS sitt utdanningstilbudet i havna. 

Signalene på dette fra politisk ledelse har da også vært at fiskeriet skal tas hensyn til. Det oppleves at det er det motsatte som nå skjer. Fiskerinæringa skal betale prisen for tilstanden i Oslofjorden, og stå som et tydelig eksempel på handlekraft fra Regjeringen.

For Hvaler er våre arbeidsplasser i fiskerinæringa svært viktig, og samlet sett kommunens største arbeidsplass. Fredrikstad har også sin del av dette, mange av fiskerne med liggeplass i Utgårdskilen er bosatt der. Fiskere, fartøy, mottaks- og foredlingsanlegg, trålverksted, bunkringsanlegg og utdanningskontor for videregående opplæring med mer, representerer et næringsmiljø selv Fiskarlaget trekker frem som unikt, og Utgårdskilen er i dag Norges største mottakshavn for ferske reker.

Arbeidsplasser betyr mennesker og familier som nå føler stor utrygghet for fremtiden til et yrke som i generasjoner har gitt mat på bordet til en selv og oss andre. Arbeidsplasser i en næring som de senere år har fått en ny giv gjennom opprettelsen av Kalnes VGS sin «Blå linje», med videregående utdanning som gir neste generasjons fiskere fagbrev og tro på fremtiden.

Med tro på fremtiden har fiskerinæringa på Hvaler og Utgårdskilen lagt grunnlaget for at Hvaler kommune på vegne av regionen, leder prosjektet «Marin Næringsutvikling i Ytre Oslofjord og Skagerrak». Gjennom midler fra Østfold fylkeskommune og vårt regionale næringssamarbeid i Søndre Østfold IPR arbeider prosjektet sammen med næring og forskning på norsk og svensk side om å ta opp den nye maten fra havet, og sammen med Tjärnö Marine Laboratorium bli best på dette i Skandinavia. 

Utgårdskilen skal over tid utvikles med et næringsrettet senter for forskning og innovasjon, og Strømstad arbeider for sin motsvarighet. 

Mulighetene som ligger gjennom oppdrett og høsting av eksempelvis blåskjell, østers, havsalat med mer i vår region har allerede fått mye oppmerksomhet, ikke minst gjennom Pronofa sin satsing på tunikatarten «Ciona» og deres produkt «Purply». 

Oslofjorden er godt egnet til dette, med lokal og regional verdiskaping i årene fremover, og særlig interessant er det at dette er arter som også bidrar til å rense fjorden. 

Men, skal vi lykkes med denne satsingen er vi helt avhengig av at fiskeriet fortsetter – kunnskap, fartøy og mottaksanlegg i land er avgjørende for at nye verdikjeder kan utvikles og trekke til seg kapital.

Så, hvilke verdier er det snakk om nå kan gå tapt? 

Nofima har etter oppdrag fra Fiskarlaget kartlagt verdiskapingen fra fiskeriaktiviteten rundt Oslofjorden (2024). Denne viser en verdiskaping på om lag én milliard, med over tusen sysselsatte. 

For Hvaler (og Fredrikstad) sin del er Fjordfisk sitt mottaksanlegg i Utgårdskilen det desidert største mottaket, og står for nesten 50% av den samlede landingen fra fiskeriet, og dermed en betydelig del av verdiskapingen i fjorden.

Gjennom samtaler med fiskerinæringa er det tydelig at næringa er minst like opptatt av en ren og frisk Oslofjord som politikk, forskere, og for den saks skyld miljøvernet. 

Ikke så rart, egentlig, dette er deres «åker» som de har høstet av i generasjoner, og selv investert i for en mer bærekraftig drift. At de i tillegg har forsøkt å være offensive med å gi av sin kunnskap om dagens fiskeri og invitert forskningen inn, underbygger at de ønsker å være en del av dugnaden og ta sitt ansvar. 

Gjennom i praksis å legge ned næringen går ikke bare kunnskap, arbeidsplasser og investeringer tapt, men også en forvaltning der forskning og næring jobber sammen for en renere, friskere og produktiv Oslofjord.