- En rekke spørsmål om det som må være en euforisk drøm

Fredriksstad Blad publiserte den 29.08.25 en artikkel hvor fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje og Hvaler-ordfører Mona Vauger hadde en plan for å redde fiskerne på Hvaler med de minste båtene. Det fremkommer i artikkelen at rekefiskerne i Oslofjorden får støtte fra uventet hold. 

Det planlegges et stort prosjekt, hvor fiskerne med små båter skal bidra til forskning og undervisning. Det ønskes, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje, at de 10-12 minste båtene skal få dispensasjon til å fortsatt få fiske i nullfiskeområder. 

Det burde kanskje utheves at dette er fylkesordføreren sitt ønske, men kan vi tro på dette når vi vet fra tidligere møter med statsministeren og fiskeriministeren, at ingen innrømmelser har funnet sted, de har ikke engang umaket seg med å komme med løfter om økonomisk vederlag!

• Vet forøvrig de to ordførere om landingen av rek til Fjordfisk vil bli opprettholdt med distrubisjon av varer med lastebil i distriktet og Sverige, når kanskje bare en liten del av flåten kan fiske, samt at det alt i dag er flere båter som leverer varene sine i Sverige?
• Vet de to ordførere om Egerund Trål vil opprettholde driften sin i Utgårdskilen ved en nedbebanning i flåten? 
• Hvor skal i så fall den flåten som er igjen få is, og hvor skal de få service på redskap?
• Hva er de nevnte definerte oppgaver fiskerne i forskningssammenheng kan bidra med når det gjelder forurensning i Oslofjorden og Glomma ?

Havforskningsinstituttet har over 1.000 ansatte, og besitter forskere på marine forhold, samt at de har spesialutrustede fartøy med alt nødvendig måleutstyr for å kunne levere en fullstendig toktrapport.

SINTEF OCEAN, som driver med marin forskning, har 384 ansatte. NIVA, som forsker på vannkvalitet, har over 300 ansatte. Diverse universiteter i Agder, Bergen, Oslo og Trondheim osv. bistår også med forskning. 

Om Staten finner det opportunt å forske for å se om bunntråling er så skadelig at en næring må opphøre, så har de både kunnskap og midler til å få dette gjort , ikke bare komme med flåsete bemerkninger om at det er viktig å kunne fortsette å ta morgenbadet fremover.

Rita Naustvik, fagsjef i Fiskeri-og Havbruksnæringens forskningsfinansiering , sier fiskerinæringen ikke sitter med hendene i fanget og ser på at en hel næringsgruppe mister næringsgrunnlaget sitt. Det er vel tvilsomt om de to ordførere er sanndrømt, i hvert fall ikke om drømmen er av auforisk karakter, som mye dessverre tyder på.

Det er ikke første gang Mona Vauger har hatt optimistiske tanker om utfallet av null-fiskeområder; hun hadde jo oppløftende møter både med partikollega Jonas Gahr Støre og fiskeriministeren. De møtene ga ingen konkrete resultater.

Nå skaper hun og fylkesordføreren nye forhåpninger for de minste båtene. Skal de 10-12 minste båtene fortsatt drive kommersielt fiske etter rek, eller skal de drive aktiv  forskning, eller en kombinasjon av begge deler pluss undervisning ?

Når det gjelder såkalt forskning, så er det vel lite fiskerne kan bidra med som de ikke vet fra før, gjennom over hundre år i gamet.

Jeg føler meg tvunget til igjen å minne om hva sjefsforsker Svein Løkkeborg i HI uttalte: DET KREVES LANGVARIG OG OMFATTENDE FORSKNING TIL FOR Å KUNNE UTELUKKE EN NÆRING FRA Å FISKE REKER. 

Dette var fra 2023.

Skal det forskes på bunntråling, vil det kreves stort mannskap (forskere) og fartøy med nødvendig avansert utstyr ombord. 

Hvordan kan Rita Naustvik i fullt alvor mene at ikke-forskere skal ha forutsetning for både tråle til livets opphold, samtidig som det skal innhentes forskerdata og drive undervisning?

La oss slutte med utopiske drømmer, la oss heller ha en pragmatisk holdning til fiskerikonflikten: 

Årsaken til uroen og konflikten bygger utelukkende på statsminister Jonas Gahr Støre sin proklamerte forordning om nullfiskeområder. 

For det første er forordningen bygget på et utrolig tynt faglig grunnlag, og for det andre er det nærmest utenkelig at at en arbeiderpartistatsminister kan gå til det kontroversielle skritt å nedlegge en næring som ikke har røde tall i bokføringen, men tvert i mot , så går det så det griner økonomisk.

Det er vel vanlige folks tur da. Når bedrifter som går godt blir nedlagt. 

Denne kontroversielle forordningen til Støre og SV vil nok bli husket i svært lang tid, ikke bare på Hvaler, men over det ganske land. Hva med Sarpsborg, som med Statsforvalterens velsignelse får slippe ut urenset kloakk, med 600 liter i sekundet natt og dag i tre måneder? Det er utslipp rikt på bakterier.

Har rekefiskerne gjort noe i nærheten ? 

Hva med Borregård Industrier i Sarpsborg? Der har bedriften siden 1949 sluppet ut formidable 130.000 kg av det meget giftige stoffet kvikksølv. Men det er vel ikke å forvente at Støre og SV vil legge ned en bedrift som har sterke økonomiske muskler.

Da er det mye lettere å la vanlige folk ta støyten.

Så vidt vites, forurenser ikke trålerne noe, hverken i Glomma eller Oslofjorden. De tar etter regelverket heller ikke opp fisk, så hva er den saklige grunnen til utestengelse 

Det må være et sant dilemma for ordfører Mona Vauger og fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje å bestemme seg for hvem de skal stemme på ved valget. Skal de stemme på en statsminister, som til de grader har overkjørt både dem og fiskerne, eller skal de tilkjennegi at dette er en i høyeste grad utilbørlig handling som medfører store økonomiske konsekvenser for mange familier som rammes?

At en bedrift med røde tall i bokføringen må erkjenne at oppbud er eneste utvei, det forstår og aksepterer de fleste, men at en sosialdemokrat med åpne øyne kan legge ned en næring som i høyeste grad er inntektsbringende , det må man vel være Arbeiderpartiet tilsluttet for å skjønne.

Denne kronikken har nok, med manges øyne, vært negativt ladet, men en stor trøst i det hele, må være for de fiskerne som tidligere har stemt Arbeiderpartiet kan trøste seg med "at det er av sine egne man skal ha det".

Ragnar S Thorkildsen