- Verdivurdering av fiskefartøy

Nå nærmer vi oss raskt tiden forbudet mot fiske skal tre i kraft, og det for 10 år frem i tid -  minst. Det har vært hevdet fra kompetent hold at fiskeforbud og tiltak for yrkesfiskere sannsynligvis bryter med lover som gjør tiltakene rettslig gyldige.

Forskriften bærer preg av hastverksarbeid, og ble kunngjort som ledd i en valgkamp. 

Det er et meget inngripende forbud for yrkesfiskerne, som vil føre til store økonomiske tap. 1044 ansatte i næringen vil bli rammet, og én milliard kroner gå tapt i verdiskapning.

Når tiltaket ikke skyldes overfiske, men utslipp av nitrogen m.m., er det tvilsomt om forbudet er forholdsmessig og lovlig. Det er klare holdepunkter for at hovedårsaken til den alvorlige tilstanden i Oslofjorden er omfattende utslipp av nitrogen, og ikke fiskernes aktivitet.

Professor Christoffer Eriksen viser til at forskriften som regulerer utslipp av kloakk i Oslofjorden er i strid med med EØS - retten. Departementet sier direkte i høringsnotatet, at det hadde vært ønskelig med mer kunnskap før det eventuelt innføres nullfiskeområder grunnet store og omfattende konsekvenser for næringen.

På tross av det, innføres tiltakene fordi usikkerheten ikke bør brukes som grunnlag for å "fortsette som før".

Regjeringen har foreløpig stilt seg avvisende til kompensasjonsordning for fiskere som mister levebrødet. Det stilles også tvil om forskriften om fiskeforbud og tiltak er rettslig gyldig. 

Man kan saktens spørre om fisket er årsak til miljøtilstanden i Oslofjorden. Om rekefisket utøves i samsvar med god ressursforvaltning, og i henhold til biologisk baserte kvoteråd fra det internasjonale rådet ( ICES ).

Vilkårlige myndighetsbeslutninger er ikke rettslig gyldige. Det er svært problematisk å innføre en regulering som i praksis medfører yrkesforbud, uten at det samtidig er utredet noen form for kompensasjonsordning. 

Både i naturmangfoldloven og havvernloven er det etablert lovfestet rett til erstatning for økonomisk tap til rettighetshavere. Privatrettslige rettigheter medfører også at økonomisk kompensasjon utløses.

Det er med undring man leser fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss uttalelse om at hun ikke vil love fiskerne kompensasjon. Selv om hun kanskje ikke er jurist, bør hun som fiskeriminister være klar over at det er lover og regler hun er bundet av, og uvergelig må forholde seg til. Det holder ikke rettslig å si at fiskerinæringen er omstillingsdyktig.

Når hun klarer å formulere en så lettvint grunn til omstilling for en næring , så vil jeg stille henne følgende spørsmål, som hun absolutt bør kunne dele med oss som ikke vet.

• Hvordan vil hun konkret omstille næringen til eieren av et 35 fots fartøy som er spesialrigget kun for reketråling, dvs. med galge akterut, med vinsj for vaier og trål, med tråldører og bunntrål ?
• Om båt og eier skal over i annen næring, hvem skal da overta vinsj, galge, tråldører vaier og trål ? Om tingene ikke lar seg omsette, hvem skal da betale for tapet?
• Om omstillingen for fiskeren innebærer salg av båt og redskap, og han ikke finner kjøper i markedet, hvem skal da erstatte tapet ? Og ikke minst, hjem skal erstatte næringsinntekten til familien ?
• Om fartøyet må rigges om for annet bruk, og utrustes med annen redskap for det nye oppdrag og næring, hvem skal betale for dette ?

Som du sikkert skjønner, fiskeriminister, så holder det ikke med lettvinte uttalelser uten substans i innholdet, det ligger faktisk store økonomiske utfordringer i den uttalelsen du lot falle. Disse økonomiske utfordringer burde du ha forutsett og sørget for var utredet og klargjort god tid i forveien for en så komplisert omstilling.

Hvordan omstille en fiskebåt når det ikke er lovlige områder å fiske på. For en som observerer fra sidelinjen , er det med forbauselse å konstatere at ikke fiskernes organisasjoner går høyere ut på banen for å forsvare den lovmessige retten til fiskerne.

Det har til nå vært en utrolig passiv holdning, på tross av at ankepunktene både er mange og gode. Her har nok forhandlerne for pelsdyrnæringen kjørt dere i senk. 

Noe av det samme kan nok sies om Hvaler kommune, en kommune som i høyeste grad burde ha egeninteresse av at næringen består med sin skatteinngang, og ikke minst sin kystkultur. Det fremstår nærmest som om det er et hav mellom det som blir lovet og sagt, og det som blir gjort.

Det kan i rettferdighetens navn skyldes at man "sager ikke av den gren man sitter på". Jeg vil etter beste evne rette oppmerksomheten mot det økonomiske vederlag som fiskeriministeren ikke sier noe om, men som for den enkelte fisker betyr være eller ikke være.

Om fiskeforbudet vil medføre at fiskefartøyet må kondemneres, hva skal da legges til grunn for en så rettferdig som mulig verdivurdering? 

Et fartøy kan for den fortsatt yrkesaktive fisker ha en god nytteverdi, men en tvilsom salgsverdi. Utviklingen i rekefisket er avhengig av de råd ( ICES ) gir om bestandsstørrelser , de fastsetter ikke kvoter, men samler oversikt over de respektive lands størrelser. Så vil det spesifikke lands myndigheter fastsette kvoter ut fra disse råd.

For øyeblikket er rekekvotene synkende, det vil igjen si at verdien, særlig på fartøy som er for små til å fiske i åpent farvann, miste mye av sin omsetningsverdi.

Hvordan skal så verdien av fartøy og redskap da vurderes?

• Skal fartøyet og redskapens anskaffelsverdi legges til grunn ?
• Skal alder på fartøy og redskap legges til grunn ?
• Skal inntekten over x-antall år som fartøyet har innbrakt legges til grunn ?
• Skal den bokførte verdi av fartøyet legges til grunn ?

Det er vel en alminnelig oppfatning om at fartøy og redskap i det åpne salgsmarkedet neppe representere de store tall, idet fiskeforbudet gjelde både indre og ytre fjord, med noen begrensede unntak.

Dette er essensielle spørsmål som regjering og fiskeriminister forlengst burde avklart med næringen det gjelder. Slik det er nå er alt man vet med sikkerhet at fiskeforbudet står seg.Det finnes vel knapt noe planleggingskontor i Norge som vil stå inne for et så slett arbeid som vi er vitne til her.

Denne forutsigbarhet og planlegging som regjering og fiskeriminister her har utvist, burde gå inn i læreboka som et skrekkens eksempel. Når det som nå er slik at ingenting om næringens fremtid er avklart av regjering og fiskeriminister, burde det være en selvfølge at forbudet ble utsatt på ubestemt tid .

Ragnar S Thorkildsen