Trafikken på flere togstrekninger er allerede privatisert på lange kontrakter, men regjeringen har lovet å si nei til dette framover.
Trafikken på flere togstrekninger er allerede privatisert på lange kontrakter, men regjeringen har lovet å si nei til dette framover.

Regjeringen tror på stans i privatiseringen av jernbanen – også etter 2023

Nye EU-regler krever at Norge må benytte anbud på togtrafikken etter 2023. Men regjeringen har fått «konstruktiv tilbakemelding» fra EU om mulig unntak.

Publisert

– Vi har gitt tydelig uttrykk overfor EU-kommisjonen om hva som er regjeringens syn på kravet til konkurranseutsetting, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til NTB.

Og fortsetter:

– Vi har fått konstruktiv tilbakemelding på at vi sammen kan se på rammene for unntaksbestemmelsene som ligger i regelverket også etter 2023, med tanke på hvordan dette kan anvendes for norske forhold.

Viser til tidsfrist

Den siste tiden har regjeringen fått mye kritikk for å ville splitte togtrafikken på Østlandet i to – mellom Vy og Flytoget. Dette skjer til tross for at regjeringen har lovet å stanse både «oppsplitting» og «konkurranseutsetting» av persontogtrafikken.

I denne diskusjonen har samferdselsministeren gjentatte ganger sagt at regjeringen har begrenset med tid, fordi den statlige direktetildelingen av togtrafikken må skje innen utgangen av 2023. Da trer nemlig nye EU-regler i kraft.

Betyr dette at regjeringen har gitt opp å unnslippe privatiseringskravene fra EU etter dette?

– Nei, men når kollektivtransportforordningen i en overgangsperiode gir oss mulighet til å direktetildele uten nærmere vilkår, så vil vi benytte oss av den muligheten, sier Nygård.

– Upløyd juridisk mark

Etter julaften 2023 blir ting litt mer komplisert. Da forsvinner et unntak fra EUs fjerde jernbanepakke, som Nygård nå vil bruke når han gir togtilbudet direkte til de statlige selskapene Vy og Flytoget.

Etter dette må all togtrafikk i hovedsak ut på anbud til private aktører, ifølge EU. Men Nygård understreker at det også finnes unntaksbestemmelser fra regelverket etter dette.

– Men dette er upløyd juridisk mark. Vi ønsker derfor å gi oss selv så god tid som mulig for å forberede direktetildeling også etter 2023.

Go Ahead-kontrakt til 2027

I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at de så raskt som mulig skulle gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke.

Det er denne dialogen Nygård nå sier at har ført til «konstruktiv tilbakemelding».

Under den forrige regjeringen ble store deler av togtrafikken privatisert, og dette løper på lange kontrakter.

Den første kontrakten går ut i 2027 og gjelder for Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Det er først da regjeringen eventuelt må kreve nye unntak fra bestemmelsen.

Før den tid er det et nytt stortingsvalg, og da kan jo de politiske ønskene endre seg.

To løp

Parallelt med den mulige oppsplittingen av togtrafikken på Østlandet mellom Vy og Flytoget, vurderer regjeringen å slå sammen disse to selskapene.

Nygård avviser at det kan være aktuelt å bare direktetildele trafikken på samme vis som i dag, og så eventuelt slå sammen/splitte opp de to statlige selskapene senere.

– Vårt mål er et best mulig jernbanetilbud for reisende på Østlandet. Regjeringen har derfor gitt Jernbanedirektoratet handlingsrom til å vurdere om vi gjennom to aktører kan oppnå det beste togtilbudet for de reisende – det er ikke et eget mål at de to avtalene skal deles mellom Vy og Flytoget, sier han.

Han kan foreløpig ikke gi noe tidspunkt på når utredningen av sammenslåingen mellom Vy og Flytoget er ferdig.

Powered by Labrador CMS