Dagens stedsnavn er Skottet, Klosteret, Roparskottet, Julle Mu og Papper

Vi kommer ofte over stedsnavn som har blitt omformet på grunn av misforståelser og siden feiltolket. Det er mange ord som kan ligne hverandre eller ha mange betydninger. Jeg skal her nevne noen slike Hvaler-navn som ofte blir misforstått.

SKOTTET er en plass på Papper ved Vauerkilen. Det har i lang tid versert en bygdehistorie om at det skal ha vært et kloster her. Det skal ha vært munker fra Skottland som anla dette i tiden før vi ble kristnet. Slike munker dro ut fra keltiske områder, fortrinnsvis Irland, allerede fra 500-tallet, i små skinnbåter. De skulle drive for vær og vind, "i Guds hender", og grunnla klostre på avsidesliggende steder og levde isolert fra samfunnet, også som eneboere.

Det er ofte vanskelig å skille fantasi fra virkelighet. Noen ganger får vi hjelp fra arkeologien, som kan gi oss nøyaktige fakta, for eksempel alder på en boplass. I vårt tilfelle er det ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser, men det er likevel mulig å trekke noen konklusjoner.

Skottet på Papper er en spennende plass, som kanskje har vært en boplass i fjern fortid. Her er et lite jorde 10 moh som ligger skjermet og sydvendt. Arkeologisk utgraving vil sikkert finne noe interessant fra jernalder - middelalder. 

En gang i 1930-åra gravde Tora og Jakob Bosvika fram en gullring, da det skulle plantes frukttrær. Hadde denne ringen blitt vurdert arkeologisk, kunne det kanskje gitt oss noen svar, men den er ikke gjenfunnet.

Det er imidlertid absolutt ingenting ved stedsnavnet som støtter muligheten for at det har vært et kloster her. Like bortenfor heter det nå riktignok KLOSTERET, men det er en ny-danning etter at kloster-myten har fått festet seg.

Skottet har ingenting med Skottland å gjøre. Norrønt skot kan ha flere betydninger, bla skott eller vegg, slik vi bruker ordet på Hvaler i dag om indre vegger i et fartøy. 

Norrønt skutr ble brukt om skytingen eller for- og bakenden på et fartøy. Norrønt skuti = overhengende berg. Norrønt "å skuta" betyr å skyte fram over noe. Norrønt skota = dytte, støte, skyve.

Skottet er den nærmeste landingsplassen for gården på Hauge, og ble trolig brukt når en skulle hente ved og tømmer fra Papper. Tilsvarende stedsnavn i Båhuslen er brukt om fjellbratter, hvor man kastet ned ved og tømmer fra området på innsiden, for å frakte det videre. Her kan en både få betydningen; "overhengende berg" og "utkastingsplass", men siden Skottet var Hauges nærmeste og beste landingsplass på Papper, er "utkastingsplass" det mest trolige.

Det samme forholdet har vi på Kirkøy, der vi finner plassen Skottet (gnr 10, bnr 16) ved Romsundet. 

Bratta ved sundet like ved kalles ROPÆRSKOTTET. Her finner vi også både bratter og en mulig utkastingsplass for ved og tømmer fra skogen på oversiden. Ropær- kan her bety at stedet ble brukt til å tilkalle skyss over sundet, eller at det ga fint ekko.

På toppen av Papper finner vi ei steinrøys som kalles JULLE MU, og knyttes til myten om klosteret i Skottet ved at munkene skulle vært drept og hauglagt der "ved juletider". Slike røyser er på Hvaler oftest fra bronsealderen, og dermed kanskje 1 000- 2000 år eldre enn "klosteret", men denne er ikke arkeologisk undersøkt. 

Selv om røysa skulle vært brukt som gravsted, er bevaringsforholdene så dårlige, at vi neppe vil finne noe som helst av bevarte gjenstander for datering.

Siden dette bare er et muntlig overlevert stedsnavn, er det umulig å fastslå alder. Skulle vi lete i norrønt, finner vi en rekke ord som kunne ha utviklet seg til "julle"; hjaldr = ståk, strid, hjalli = hjell, hylle, fjellflate, hjallr = hjell, tram og hju = hjon, husfolk, treller, skipsmannskap.

Mu må være fra norrønt mugi = hop, haug, dynge. Fra norrønt mugr = folkehop, har vi også ordet allmue. Skulle vi driste oss på et norrønt opphav, kan det ha vært "Hjalli Mugi" eller lignende.

Her er det bare å velge, men kanskje er "røysa på fjellflata" en mulig tolkning?

Som en del av samme myte, knyttes navnet PAPPER til munkene. De eldste skriftformene Papøy (1397) og Papøe (1597- biskop Jens Nilssønns visitas) kan sammenlignes med det islandske Papey, som viser til en bosetning på øya av irske munker før 870, da norske vikinger inntok Island.

Men Jens Nilssønn forklarer selv (1597), at navnet kommer av to fjellkoller nord for Papperhavn, som synes tydelig fra sjøen. I dag kalles de Pattane.

Etymologisk er dette forklart med at formen pappe er kjent for patte (spene, kvinnebryst) i gamle norske og svenske dialekter. Det er derfor konstruert et norrønt pappi = kvinnebryst og et tidlig navn "Pappar" på bakgrunn av dette. Da navnet etterhvert ble brukt for hele øya, måtte høydene få "nytt" navn: Pattane.

Det er dermed lite igjen av myten om munker og klostre som opphav til navnene på Papper, men siden det ikke er utført noen grundige arkeologiske undersøkelser, kan vi fortsatt tenke oss at området likevel skjuler mange spennende hemmeligheter fra en fjern fortid.