- Er fiskerinæringen en pariakaste?

Hvorfor er det forskjellsbehandling på å utbetale erstatning til pelsdyrnæringen og fiskerinæringen?

Statens argumentasjon: 

Pelsdyrnæringen fikk full erstatning for et politisk forbud. Det var her snakk om et totalforbud mot en «lovlig» næring. Da staten avviklet næringsgrunnlaget, ble det vedtatt at bøndene fikk full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Dette for å dekke både tap av verdier ogkostnader ved avvikling.

Fiskerinæringen gis sjelden erstatning for endrede kvoter eller reguleringer. Men såvidt vites, arbeides det nå med regler for å kompensere fiskere som mister tilgang til tradisjonelle fiskefelt. I prinsipp det samme som å tape fiskefelt ved faste installasjoner i sjøen.

Tiltakspakken fiskeriministeren presenterte for å bistå fiskere, dreide i hovedsak seg om "omstillingsmidler", og ikke om tapt næringsinntekt. 

I motsetning til pelsdyrnæringen som ble avviklet ved politisk vedtak med full erstatning, så ble fiskerinæringen avviklet ved en såkalt "miljøregulering" av en felles ressurs, den såkalte allemannsretten til fisk. 

Retten til å fiske er en tillatelse fra staten, og ikke en fast eiendom . Dermed utløses ikke det samme kravet om full erstatning.

Det snakkes her om grunnlovsvern av bøndene, idet de fikk full erstatning for et politisk forbud, og en lovlig næring. 

Så kan man spørre, er det kanskje ikke en lovlig næring fiskerne har utøvet nå gjennom mange år, med kvoter og konsesjon som staten har godkjent?

For den alminnelige borger må det unektelig fremstå som om dette resonnement og lovanvendelse kun er hentet frem i den hensikt å frita staten for erstatningsansvar.

Når staten hevder at full erstatning betinger at næringen oppfyller kriterier som lovlig og fast eiendom, hva da med fiskerinæringen som fisker lovlig....oppfyller da ikke fiskerens fartøy definisjonen som hans faste "eiendom"?

Ragnar S Thorkildsen