- Når dugnaden blir løsningen

På Hvaler er det alltid noen som stiller opp. Når noe mangler, når noe ikke går helt rundt, når noen trenger hjelp.

Det er noe av det beste ved å bo i en liten kommune.

Men det finnes en grense.

Frivillighet er bygget på lyst. På engasjement. På overskudd. Den er ikke bygget for å være en fast del av driften.

Likevel er det nettopp det som skjer, litt etter litt.

Først blir frivilligheten omtalt som et fint tillegg. Så blir den viktig. Så blir den nødvendig.

Ingen har bestemt det slik. Det bare skjer når pengene ikke strekker til.

Konsekvensene kommer stille.

Det er de samme menneskene som stiller opp – igjen og igjen. De samme ildsjelene. De samme navnene på dugnadslistene.

Og etter hvert blir det færre igjen.

"Dette er ikke en kritikk av frivilligheten. Tvert imot. Det er en påminnelse om at frivillighet fungerer best når den er et valg – ikke en forventning".

Når systemet begynner å lene seg på dugnad, er det ikke systemet som slites først. Det er menneskene.

Hvaler skal være et sted der folk hjelper hverandre fordi de vil, ikke fordi de må.

Da må ansvar og ressurser henge bedre sammen.

Et lokalsamfunn kan ikke drives på dugnad alene – før eller siden må noen ta regningen.

Med vennlig hilsen 

Knut Martinussen, Asmaløy

Opptatt av konsekvenser, ikke posisjoner.