Om den økonomiske situasjonen i Hvaler kommune

Denne uken fikk representantene i utvalget for Plan og Byggesaker, Tjenester og Oppgaver og Formannskap orientering av økonomisjefen om følgende:

Utfordringer ved Budsjett 2026. 

Her vil kommunedirektøren komme med tiltak på midlertidige og varige innsparinger på 6-10 millioner i Formannskapet 27.4.26 og Kommunestyret 7.5.26

Ordfører uttaler i Formannskapet 12.03.2026 at det ikke er verdens undergang å komme i ROBEKK.

Det kan vel ikke være noen politikere som ønsker å slå seg på brystet at det er greit å komme i ROBEKK?

Hvaler kommune var oppført i ROBEKK i perioden august 2004 til august 2006, årsaken den gangen var dårlig økonomi, underskudd og høy gjeld!

Den gang var det også sosialistisk styre i Hvaler kommune med ordfører fra AP 

Basert på tilgjengelige regnskapsdata fra Hvaler kommune, var disposisjonsfondet ved utgangen av 2019 på ca. 24,7 millioner, etter 3 perioder med FRP.

Disposisjonsfond

31.12.2019: 24 747 433 kr (ref. Årsregnskap 2019).

Netto driftsresultat 2019:

Det var et positivt netto driftsresultat dette året.

Vi legger merke til at kommunens disposisjonsfond i ettertid, frem til mot 2024/2025, har blitt betydelig redusert, og i perioder brukt opp som følge av økonomiske utfordringer og økte renteutgifter med sosialistisk styre lokalt med ordfører fra Ap.

I fjor brukte vi opp alt sammen, og da stod det kr 0 i disposisjonsfondet. Da er det kanskje litt sent at vi igjen kommer i en situasjon hvor administrasjonen må komme med nye forslag på tiltak på innsparing?

Vi etterlyser hva dagens posisjon har tenkt å gjøre med de utfordringer Hvaler kommune sliter med, eller er det på tide med nytt Frp-styre på Hvaler?

Wenche Wroldsen og Mona Jenny Abrahamsen

Hvaler Frp

Under kommunereformen (særlig rundt 2016-2017) og i ettertid har Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) vurdert Hvaler kommunes selvstendighet basert på flere kriterier, med særlig fokus på økonomisk bærekraft og tjenestekvalitet.

Kriteriene for å fortsette som egen kommune var i hovedsak:

• Bærekraftig kommuneøkonomi: Hvaler måtte vise at de kunne opprettholde gode kommunale tjenester over tid uten å komme i en økonomisk krisesituasjon. Økonomien ble ansett som avgjørende for om Hvaler kunne forbli selvstendig.
• Tjenestekvalitet: Kommunen måtte dokumentere at de var i stand til å levere lovpålagte og gode tjenester til innbyggerne på lik linje med større kommuner.
• Kapasitet i administrasjonen: Statsforvalteren så på om kommunen hadde nok fagkompetanse og administrativ kapasitet til å håndtere oppgavene, særlig innenfor plan- og bygningslovgivningen.
• Arealkontroll og miljø: Statsforvalteren har stilt strenge krav til kommunens arealplanlegging, spesielt med tanke på strandsonen, naturmangfold og samordnet bolig- og transportplanlegging (innsigelser ble reist mot planforslag som var i konflikt med statlige retningslinjer). 

Statsforvalteren.no +2

I 2016 ble det programfestet av lokalpolitikere at Hvaler skulle være en selvstendig kommune, basert på argumenter om gode tjenester og en relativt god økonomisk situasjon sammenlignet med enkelte andre kommuner. 

Fredriksstad Blad

Merk: Det har i nyere tid (2025) vært utfordringer knyttet til den økonomiske situasjonen i Hvaler, hvor kommunen har måttet orientere staten om presset økonomi. 

Hvaler kommune