Dirigent Kim Wigaard leder en øvelse med Demenskoret på Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. NRK-serien har medvirket til en markant økning i henvendelser på Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje.
Dirigent Kim Wigaard leder en øvelse med Demenskoret på Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. NRK-serien har medvirket til en markant økning i henvendelser på Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje.

Dobbelt så mange ringer Demenslinjen etter NRK-serie

Etter at NRK-serien «Demenskoret» begynte å gå på TV, har dobbelt så mange ringt inn til Demenslinjen.

Publisert

I serien er programleder Ingrid Gjessing Linhave med på å starte opp Demenskoret, som er et kor med 15 medlemmer i alderen 48 til 85 år. Felles for de alle er at de har demens. NRK skriver at de med serien ønsker å bidra til økt kunnskap om demens, og ikke minst belyse hvilken effekt musikk har på de som har fått sykdommen.

Etter at serien begynte å gå på TV første nyttårsdag, har Demenslinjen fått dobbelt så mange henvendelser. Demenslinjen er et tilbud i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, der spesialsykepleiere svarer på spørsmål både fra pårørende og fra mennesker som er bekymret for egen demenssykdom.

Enorm pågang

– Det er utrolig flott å se det store engasjementet serien har skapt og hvor mange som ønsker å bidra for mennesker med demens. Den fører til en enorm pågang til alle våre tilbud, forteller generalsekretær Mina Gerhardsen.

– Mange har behov for å møte andre i samme situasjon i våre lokale demensforeninger. Vi er også glade for alle bidrag til forskningen, og at flere ønsker å melde seg til frivillig innsats. Vi ønsker alle velkommen, sier Gerhardsen videre.

Mange etterlyser flere kor

Mange av henvendelsene Demenslinjen får, dreier seg om å starte flere kor.

Nasjonalforeningen for folkehelsen sier at de ønsker flere demenskor velkommen og at de oppfordrer kommuner til å starte dette som en del av det lovpålagte aktivitetstilbudet til personer med demens.

De sier samtidig at de er opptatt av at kor ikke passer for alle, og at det må bygges ut en større bredde i tilbudet til mennesker som er rammet av sykdommen.

– Når en rammes av demens, er det spesielt viktig å fortsette med aktiviteter en trives med for å opprettholde både livsglede og ta vare på helsen. For noen vil det være kor, for andre å drive med dyr, fysisk aktivitet eller for eksempel håndverk, sier Gerhardsen.

Mangel på tilbud

Kommunene er pålagt å tilby demenspasienter et tilrettelagt og tilpasset aktivitetstilbud. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er det kun 30 prosent som får et slikt tilbud. Gerhardsen forteller at konsekvensene av å ikke få slike tilbud er store.

– Når dette ikke skjer, har det store negative konsekvenser både for den demenssyke som fungerer dårligere i hverdagen, og for de pårørende som sliter seg ut, uten avlastning.

Powered by Labrador CMS