Ordfører - nå vil vi gjerne ha et klart og tydelig svar!

Når politiske forklaringer endrer seg fra dag til dag, er det på tide å be om etterprøvbare svar.

Vi har de siste ukene forsøkt å forstå hva det politiske flertallet i Hvaler kommune faktisk mener om B2 Rød. Det har vist seg å være vanskeligere enn man skulle tro.

På den ene siden får vi høre at prosjektet ikke er stoppet. Det er bare "satt på vent". Ingen har sagt nei. Området skal vurderes på nytt i forbindelse med ny kommuneplan.

På den andre siden uttaler ordføreren offentlig at flertallet nå har "lyttet og satt foten ned".

Begge deler kan umulig være riktig samtidig.

Så hva gjelder egentlig?

Én kommune – to språk?

Når hotellplaner på Stokken diskuteres, fremhever ordføreren hvor viktig det er at utbyggere og næringsaktører får komme tidlig i dialog med kommunen. Hun skriver at dette gir mulighet for innspill og avklaringer før det brukes store ressurser på planlegging, og omtaler dette som god forvaltningspraksis.

Det er vi helt enige i.

Men hvor var denne forutsigbarheten for B2 Rød?

Oppstart av planarbeidet ble godkjent i 2020. Siden den gang har det gått år med planlegging, utredninger, fagfolk, kostnader og dialog med kommunen.

Vi har innrettet oss etter gjeldende kommuneplan og kommunens egne føringer.

Når arbeidet nå er kommet så langt at planen skal ut på ordinær høring, velger flertallet å sette saken på vent i påvente av en ny kommuneplan hvor området vurderes tilbakeført til LNF.

Da må det være lov å spørre:

Hvorfor er tidlig dialog, forutsigbarhet og hensynet til investeringer så viktig i én sak, men tilsynelatende langt mindre viktig i en annen?

Hva er egentlig faktagrunnlaget?

Vi hører stadige argumenter om at området er viktig som "grønn lunge", at barn bruker skogen til lek, at det finnes nok boliger og tomter på Hvaler, og at utbyggingen derfor kan vente.

• Men hvor er dokumentasjonen?

• Hvor mange barn bruker faktisk området til lek?

• Hvordan er dette kartlagt?

• Hvor mange mennesker bruker området som snarvei?

• Hvor mange boliger trenger Hvaler – og hvilke typer boliger trenger kommunen?

• Hvor mange av boligene som ligger ute til salgs er realistiske alternativer for unge, enslige, eldre og førstegangsetablerere?

• Hvor mange unge har økonomi til å kjøpe en regulert tomt og deretter bygge et helt hus?

Det holder ikke å vise til et tall på antall boliger eller tomter og konkludere med at behovet er dekket.

Boligmarkedet handler om langt mer enn antall objekter. Det handler om størrelse, pris, standard, tilgjengelighet og hvem boligene faktisk passer for.

Har politikerne lest planen?

Det er også vanskelig å forstå enkelte av argumentene dersom man faktisk ser på planforslaget.

• Grøntdraget er bevart.

• Stien skal ikke fjernes. Den er planlagt utbedret og gjort mer tilgjengelig, blant annet for personer med funksjonsnedsettelser, barnevogner og andre som i dag kan ha problemer med fremkommeligheten.

• Det er planlagt lekeareal i tilknytning til boligene.

• Bebyggelsen er planlagt tilpasset terrenget.

• Området ligger dessuten midt i eksisterende bebyggelse, med skole og infrastruktur i nærheten.

Likevel omtales prosjektet gjentatte ganger som om hele området skal jevnes med bakken og grøntarealene forsvinne. Da er det rimelig å spørre hvor grundig planforslaget faktisk er vurdert politisk.

Den mye omtalte "stien"

Det er også en detalj som fortjener mer oppmerksomhet.

Gjennom eiendommen går en trase etter kommunalt vann- og avløpsanlegg, hvor det er sprengt grøft gjennom området.

Denne traseen omtales samtidig som en viktig ferdselsåre gjennom området.

Etter det vi så langt har klart å finne, er det heller ikke dokumentert overfor oss hvilken tinglyst rett kommunen eventuelt har til VA-traseen over privat eiendom, eller om det tidligere er utbetalt grunnerstatning.

Hvis kommunen har nødvendig avtale eller annet rettsgrunnlag, bør dette selvsagt være enkelt å dokumentere.

Hvis ikke, forventer vi at også dette ryddes opp i.

"Det finnes allerede nok tomter"

Et annet argument som gjentas er at Hvaler allerede har mange regulerte tomter og boliger til salgs.

Men en tomt er ikke en bolig.

En førstegangskjøper med begrenset låneevne kan ikke nødvendigvis kjøpe en tomt, betale grunnarbeider, prosjektering og deretter finansiere byggingen av en enebolig.

Det er nettopp derfor boligstruktur betyr noe.

B2 Rød er planlagt med blant annet mindre boenheter som kan appellere til unge, førstegangsetablerere, enslige og eldre som ønsker noe mindre enn en tradisjonell enebolig.

Arbeiderpartiet skriver selv at arealforvaltningen skal legge til rette for en boligstruktur som appellerer til unge og nyetablerte.

Da blir spørsmålet ganske enkelt:

Hvorfor stoppes et prosjekt som faktisk forsøker å gjøre nettopp dette?

Høringen som aldri kommer

Det kanskje mest paradoksale er at politikerne stadig viser til hva "innbyggerne ønsker".

Men planforslaget får ikke engang komme ut på ordinær høring.

En høring er nettopp stedet hvor naboer, innbyggere, fagmyndigheter, potensielle kjøpere og andre interesserte kan komme med sine synspunkter på det faktiske planforslaget.

I stedet ser det ut til at flertallet allerede har konkludert.

Ordføreren skriver selv at "flertallet har lyttet og satt foten ned".

Hvem har de lyttet til?

Og hvorfor skal ikke resten av Hvaler få anledning til å uttale seg gjennom den formelle høringsprosessen?

Vi ber ikke om særbehandling

Vi krever ikke at prosjektet skal godkjennes uten behandling.

Vi krever heller ikke at naturhensyn skal settes til side.

Vi ber om noe langt mer grunnleggende: At kommunen forholder seg til sine egne planer.

At like saker behandles etter like prinsipper.

At politiske påstander bygger på dokumenterbare og etterprøvbare fakta.

At grunneiere og innbyggere kan ha en rimelig forventning om forutsigbarhet når de følger kommunens egne føringer. Og at et ferdig utarbeidet planforslag faktisk får gå gjennom den demokratiske prosessen kommunen selv fremhever som så viktig i andre saker.

Så, ordfører:

• Er B2 Rød bare satt på vent – eller har flertallet allerede "satt foten ned"?

• Hvilket dokumentert boligbehov bygger dere beslutningen på?

• Hva er dokumentasjonen for at området har den funksjonen som leke- og friluftsområde dere beskriver?

• Hvorfor får ikke planforslaget gå ut på offentlig høring?

• Og hvorfor ser prinsippene om tidlig dialog, investering, utvikling og forutsigbarhet ut til å gjelde noen prosjekter – men ikke vårt?

Vi har stilt spørsmålene mange ganger.

Nå ønsker vi svar som er konkrete, etterprøvbare og basert på fakta.