Fiskeriforvaltningens mangel på harmonisering mellom naboland

Arbeiderpartiets fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss har talt, og det ble akkurat som forventet. 

"Bare glem at det økomomiske oppgjøret for å miste næringsgrunnlaget kan sammenholdes med det pelsdyrnæringen fikk for sine næringsoppbud". 

Det er ikke til å unngå den registrering at Arbeiderpartiet i valgkampsammenheng benytter seg av løfter som ikke holder mål. Tenk bare på løftet om studielån, om gratis ferger, og ikke minst gjennomgangsmelodien om at "nå er det vanlige folks tur".

For de fiskere som mistet inntektsgrunnlaget sitt, uten å ha ødelagt Oslofjorden ,må det være tungt å vite at man ikke kan kalle seg vanlige folk. Bøndenes tilnærming til staten for å få erstatning var resolutt og kraftfull, det viste verdien av erstatning som endte med milliardbeløp.

I følge staten var det for fiskerinæringen helt andre kriterier som lå til grunn for at næringen måtte melde oppbud. Mange vil kanskje mene at har man mistet næringen sin, og det uten å overfiske. Bestanden er god, og med rist ved trålinngangen er man avskåret fra å få fisk. Man fisker kun reker etter overenskomstens fastsatte kvoter, man forurenser heller ikke Oslofjorden.

Statsministeren burde ta seg tid til "vanlige folk", og reise til Hvaler for å fortelle de som mistet inntekten hva galt de har gjort. Om han er av den oppfatning at alle marineforskere snakker med en stemme, tar han faktisk grundig feil. 

Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet sier klart at i Ytre Oslofjord og Skagerrak har det vært forsket alt for lite, og vi har ikke kunnskap nok til å frata fiskerne næringen.

Dette var ordene til havforsker Svein Løkkeborg.

Situasjonen i dag er slik at det kun er små og få felt igjen å tråle på for mindre fartøyer. I praksis tvinger Ap-regjeringen små fiskefartøy på 35 fot ut forbi grunnlinjen, og i åpent hav i Skagerrak. For de minste båtene blir dette en evig kamp med værmeldingen, og hva de selv våger å usette seg og fartøy for. 

Ikke glem at dette er fartøy som aldri har vært konstruert for åpne havområder i dårlig vær. 

I et sikkerhetsperspektiv er det helt utrolig at de kan godkjennes for tråling i tung sjø, ikke minst vinterstid, med fare for sprut og overvann ved ising. 

Fire nautiske mil utenfor grunnlinjen fiskes det på samme rekestamme og i sammehabitat (område) . Dette er svenske, danske og norske trålere. 

Flere av disse trålerne er mye større enn trålere fra Hvaler og Vestfold. Flere av trålerne er på 75 fot, og er fartøyer som tråler nær sagt all slags vær. De små trålerne fra Hvaler må ved dårlig vær ligge landfast, kanskje bare fiske fra tidlig morgen, og må avslutte tidlig på dagen fordi vind og sjøgang blir for stor. 

Dette resulterer selvfølgelig i færre sjødager, og også vesentlig mindre inntekter enn de kunne fått i et delvis beskyttet havområde. 

Dette understreker jo hvor hodeløst mange mener det omstridte lokale fiskeforbudet er. 

Slik blir konsekvensene når et fartøy som er konstruert for enmannsdrift og delvis skjermede farvann blir tvunget av myndighetene , mot sin vilje, ut i Skagerrak.

Dette kan umulig være en kalkulert eller tilsiktet situasjon, det bunner vel heller i kunnskapsløshet om det yrket reketrålerne bedriver. 

Når det gjelder forvaltning , så bryr ikke rekebestanden seg om nasjonalgrenser. Å frede små områder for små norske trålere har minimal effekt på totalbestanden hvis det fiskes tungt rett utenfor grunnlinjen. 

Lokal død, regional business. 

Virkningen blir at man legger ned en lokal kulturbærer og næring på Hvaler, mens rekene uansett havner i trålen til andre fartøyer, som lander fangsten andre steder. 

For norske trålere er minstemålet for kreps 130 mm, mens svenske og danske har 105 mm. Det er også forskjell på maskestørrelse, bifangst og mulighet for utkast. 

At Hvalers ordfører og politikere ikke har stilt absolutte krav om en nordisk harmonisering før man i Ap og Jonas Gahr Støre vedtok nullfiskeområder, fremstår som en forsømmelse, og fører til det vi kan kalle symbolpolitikk.

At ikke ordføreren på Hvaler og fiskeriorganisasjonene har brukt dette internasjonale bildet mer aggressivt for å stoppe særnorske forbud, forsterker nok følelsen av at de har vært for passive.

Ap kunne tatt den tunge diplomatiske kampen med EU, Sverige og Danmark, for å få på plass et rettferdig og effektivt regelverk som var i harmoni med de andre landene, selv om mye harmoniserer gjennom avtaler med våre kolleger i Sverige og Danmark gjennom den såkalte Skagerrak-avtalen.

Slik blir det praktiske resultatet når ingen som treffer avgjørende beslutninger, har funnet grunn til å sette seg inn i hvordan arbeidsdagen er for en fisker som gjennom hele vinteren også må på jobb- og det er ingen skrivebordsjobb.

Ragnar S Thorkildsen