Meninger:

- Nå må myndighetene snart begynne å feie for egen dør. Begynn med å se på hva de selv kan gjøre ved å se på bedrifters utslippstillatelser, og gjerne få montert måleutstyr som kan registrere uregelmessig utslipp
Er det den absolutte sannhet at dypvannstråling etter rek har gjort Glomma og Oslofjorden syk, og nærmest fisketom?, spør Ragnar S. Thorkildsen i denne kronikken.
Forslag om forbud og restriksjoner i Oslofjorden.
Forslagene om eventuelle tiltak for en sunnere fjord sendes ut på høring, med svarfrist til 22.april 2025, sier fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss. De største påvirkningene som blir nevnt er AVLØP - JORDBRUK og FISKERI.
Siden 2019 har det vært forbud mot å fiske torsk i fjorden. Tiltaket har så langt ikke hatt ønsket effekt. Da dukker det opp noen spørsmål:
- 1. Når ingen får lov til å fiske torsk i fjorden, og det allikevel ikke har medført mer torsk, er det da dypvannstråling etter rek som er skyldig i dette?
- 2. Når vi også vet at forekomsten av hyse, sei, lyr, hvitting, flyndre og berggylt m.m., også er mer eller mindre fraværende , er det da også trålingen som har skylden? De siste årene har vi tatt grep innen avløp og jordbruk, sier klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
- 3. Kan han da på en troverdig måte forklare leserne hvordan sprengstoff - fabrikken i Asker fikk tillatelse til å øke sitt nitrogenutslipp til 5 ganger mer?
- 4 : Hva er det miljøministeren driver med ? Er det dette han kaller for kraft-fulle tiltak?
"Kommunene er pålagt å bygge renseanlegg i milliardklassen, for blant annet å rense for nitrogen. Å oppnå en ren og rik Oslofjord krever samordnet og kraftfull innsats fra alle berørte."
Dette tillater miljøminister Andreas Bjelland Eriksen seg freidig å si etter alt han har lukket øynene for og stilltiende godkjent.
Det er nok å nevne lusegift i lakse-oppdrett. 120 000 tonn er dumpet i havet de siste årene. Denne medisinen, hydrogenperoksid, virker som gift på reker.
Det kan også nevnes dumping av store mengder giftig mudder dumpet inntil Hvaler sin grense. Miljøministeren har ikke protestert på vegne av folket.
Nevnes bør også tillatelsen Sarpsborg kommune har fått for å slippe urenset kloakk i Glomma. Det er snakk om 52 000 tonn.
Det er ikke lett å tro at hans ord står til troende, når hans handlinger er det stikk motsatte. Konklusjonen må bli : VI TRENGER IKKE EN MILJØMINISTER SOM HETER ANDREAS BJELLAND ERIKSEN !
Imidlertid oppfordrer jeg ham til på en enkel og forståelig måte å fortelle hvorfor tråling må miniseres/opphøre, og grunnen til at fisken ikke vil /kan være i fjorden.
Jeg tror mang en fisker vil vente spent på svaret.
Det må også presiseres at fremtredende forskere på dypvannstråling , Svein Løkkeborg, forskningsleder på G.O. Sars, Havforskningsinstituttet, datert 31.01.2023, sier i klartekst: FINNER KUNNSKAPSHULL - TRENGER MER FORSKNING.
Det er store kunnskapshull om effekten av bunntråling på ulike dyr og økosystemer på havbunnen. Til nå er det utført få studier av hvordan norske trålfiskerier påvirker havbunnen og livet der, sier Svein Løkkeborg.
Skal vi vite mer må man gjøre storskala undersøkelser på ulike bunntyper, og sammenlikne disse med uberørte områder.
Med dette som bakteppe burde det være innlysende at ikke-faglige aktører overprøver, eller sette trålnæringen i et falskt og urettferdig lys. At fisken åpenbart ikke finner livsbetingelser i Oslofjorden ( heller ikke i Glomma ) kan vel ingen belaste trålingen for.
Mangelen om kunnskap om trålfiske som, begynte forover 100 år siden med seil som fremdrift i Langesundfjorden, har hele tiden utviklet seg og er i dag en velfungerende og sterk næring. Det tråles, litt avhengig av årstid, ca 15 nautiske mil fra land på Hvaler. ( 1 nautisk mil er 1852 meter ).
Avstanden fra trålfeltet til Drøbaksundet er ca 47 nautiske mil. Så kan man saktens spørre seg , hvordan og hvorfor kan tråling så langt fra Drøbak påvirke mangelen av fisk, og hvorfor er rekebestanden fortsatt på et veldig høyt nivå?
Reproduksjonen av rek er jo som den alltid har vært. Hunnreken kan bære opptil 1700 egg.
Svaret må vel i all hovedsak ligge i at det er vesentlig mindre fisk som beiter på rekene, og det i første rekke torsk. Skal vi la tanken vandre, så er det åpenbart at mangelen på fisk i fjorden og Glomma ikke kan relateres til tråling etter rek, trålposen er forøvrig utstyrt med rist, ( gitter ) så fisken har ingen mulighet for å havne i trålposen.
Nå må, og bør, myndighetene snart begynne å feie for egen dør. Begynn med å se på hva de selv kan gjøre, og burde ha gjort for lenge siden, ved å se på bedrifters utslippstillatelser, og gjerne få montert måleutstyr som kan registrere uregelmessig utslipp.
Erfaring har vist at bare love bot og bedring ikke hjelper.
La en nøytral instans ta hånd om kontrollutstyret. Dette kravet bør også i høyeste grad gjelde kommunene.
Forøvrig er det vel neppe noen selvstendig tenkende menneske som tror at tråling på 100 til 300 meters dyp kan være årsaken til at Oslofjorden og Glomma nærmest er tom for fisk. Det er etter mitt syn overveiende sannsynlig at mangelen på fisk og levende organismer snarere skyldes den totalt fraværende mangel på kontroll med hva som slippes ut i fjord og elv.
Skulle utfallet av høringen som nå ligger ute, medføre at trålingen blir bragt til opphør, eller blir sterkt redusert, ville det være en stor urett begått mot en gruppe som ikke kan bære ansvaret for andres unnfallenhet.
Mvh Ragnar S Thorkildsen