Leserinnlegg

Manglende forståelse og vilje til interkommunalt samarbeid svekker forutsetningen for å sikre en bærekraftig forvaltning av felles sjøområder, mener Gunnar Brinchman.

Sjøkanten er gjengrodd av lurv som kveler alt annet liv

Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens mening.

Publisert

Manglende forståelse og vilje til interkommunalt samarbeid svekker forutsetningen for å sikre en bærekraftig forvaltning av felles sjøområder.

Lokale felles sjøområder er i utgangspunktet et komparativt fortrinn for kommunene i Søndre Viken. Sjøbassenget mellom kommunene er skjermet for vær og vind, flere gytefelt er definert og det er fra tidligere kartlagt mange viktige oppvekst- og leveområder for fisk og andre marine arter.

Skal vi lykkes med å forvalte dette området bærekraftig må det samarbeides – noe man best gjør gjennom interkommunalt samarbeid og bruker den «Beste Tilgjengelige Strategien» (BTS). En strategi som er forskningsbasert utviklet på bakgrunn av det nasjonale

programmet "Naturarven som verdiskaper" fra 2009 til 2013. Her er hovedpoenget å se ulike verdiskapingsformer i sammenheng og skape gjensidig forsterkende samspill mellom dem.

Flere og flere ser ut for å respondere negativt på mudringsprosjektet ved Øra hvor store deler av de oppgravde massene er planlagt deponert lenger ut i skjærgården. Skjærgården der det tidligere var et yrende småskala fiskeri og som vi senere kunne bruke til mataukfiske med barn og barnebarn.

Et annet sørgelig kjennetegn ved dette felles sjøområdet er at det nærmest er et totalt fravær av operativ undersjøisk skjøtsel. Ingen kommuneansatte har noen gang “satt riva” i den blå skogen. Vandrer man langs bryggekanter nå kan man oppleve at sjøkanten er gjengrodd av av en ugrei biomasse («lurv») som kveler alt annet liv.

En annen utfordring er stillehavsøstersen som Miljødirektoratet for noen år tilbake skulle lage en handlingsplan for – den ligger fortsatt halvferdig i skrivebordsskuffen. Interessant her er jo at stillehavsøstersen kan være en ressurs som både delikatesse for oss mennesker og fôr til larver som man kan bruke i fiskeoppdrett.

Kjennetegnet ved disse fenomenene er at de ikke bryr seg om kommunegrenser og med en slik opplagt kunnskap burde det være gode muligheter for et interkommunalt samarbeid – la oss ta grep og starte i Søndre Viken.

Denne BTS-en innebærer at vi også ser på muligheter og legger til rette for bærekraftig og nyskapende oppdrett av marin biomasse - slik Viken fylkeskommune ønsker at vi skal gjøre.

Bellona og Lerøy har gått sammen om et slikt konsept i selskapet Ocean Forest. Slik Integrert MultiTrofisk Akvakultur kan bli en ny næring i området som bør kobles på både besøksnæringa og yrkesfaglig utdanning på videregående trinn.

Powered by Labrador CMS