- Et lite tilbakeblikk for å anskueliggjøre før og nå-perspektivet

For 76 år siden var jeg 8 år, og bodde på Torp i tidligere Borge kommune, like ved elven. Sommerstid var det gjerne fotball på løkka, etterfulgt av bading i elven, voksne som barn.

Jeg kan ikke erindre at noen ble syk av badevannet. I dag, 76 år etter, er det vel neppe noen med vettet i behold som frivillig ville badet i en elv som er infisert med en ukjent mengde giftstoffer og bakterier.

Dengang var det også rikt med fisk i elven. 

I 2009 ble det forbudt å fiske ål. Dette fisket var relativt stort, og gav utkomme til mange. Ålen eksporteres i all hovedsak til Danmark.

I 2009 ble det også stopp i fisket etter pigghå. Denne bruskfisken fikk man gode priser på i Danmark. Ålen er, etter 16 år fortsatt fredet. 

Som man ser, er det mange år vi må vente for å restituere en fiskebestand, om vi i det hele tatt noen gang lykkes. For pigghå er det nå åpnet for prøvefiske etter 16 år. 

For Oslofjorden/Glomma sin del har det neppe noen hensikt å forby fiske, verken for kommersielt eller fritidsfiske, all den stund det nærmest ikke finnes fisk på nevnte steder. 

Denne angrepsvinkelen fra myndighetens side er nok dømt til å mislykkes. Det må ærlig talt kunne kalles vrøvl å skulle skylde på rekefiskeren, som etter lovgivninger er avhengig av å benytte rist med 19 mm åpning mellom spilene. Det går heller ikke å skylde på overfiske, hvor mange år er det siden noen kunne livnære seg av småfiske?

For ordens skyld, reketrålen får heller ikke ha oppsamlingspose for større fisk. Den mest overveiende sannsynlighet er nok så enkel som at fisken, og det gjelder de fleste arter, skyr farvannet i Glomma og Oslofjorden. En bekreftelse på dette er at det i teiner har vært gode forekomster av både småtorsk, lyr og sei, men du får aldri se at den har vokst, for den har enten rømt til andre farvann, eller dør. Ikke p.g.a. overfiske, men på grunn av giftige levevilkår.

Og nå er vi ved sakens tragiske kjerne, nemlig FORURENSNING av vårt eget leveområde.

Nå må myndigheter, og da mener jeg fylkeskommune, kommuner og den forlengede arm, Statsforvalteren, komme på banen og være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å ha et sunt miljø. 

Et sunt miljø er en forutsetning for en bærekraftig økonomi og et rettferdig samfunn. Nå holder det ikke lenger med å gjemme seg bak argumentet om arbeidsplasser, man må jo være i live for å kunne arbeide. 

Nå må det kartlegges og journalføres alt som kan tilflyte elver og fjord. Videre må det kartlegges og registreres hvilke bedrifter som slipper ut prosessvann o.l. Spesielt være oppmerksomme på kjemiske bedrifter. 

Hittil har konsesjonssøknader om utslipp blitt gitt med rund hånd, det er nok å nevne Miljødirektoratet og godkjenning til Kystverket om å bruke foreldet metode, dvs. bruke grabb og deponere giftige masser i sjøen, til alt overmål inntil Hvaler kommunegrense. 

Kystverket fikk også innvilget å slippe å bruke en såkalt diffusor, som skal redusere partikkelspredning når massene går i rør ned til bunnen.

Borregaard fabrikker slapp ut kvikksølv (Hg) , i perioden 1949 til 1997. Den 10.12.1987 rapporterte Borregaard om utslipp av 130.000 kg Hg. Et rimelig estimat på mengden Hg som ligger i avsetningene i farleden fra Borregaard og ned er opp mot 85.000 kg kvikksølv. 

Nedre Glomma fra Sarpefossen og ned til Øra industriområde har en lang historie med ulike industrier, som for eksempel Borregaard, Kronos Titan , Denofa, Unger Fabrikker med flere. Industrier som har hatt produksjoner med noen av Norges største industri-utslipp av ulike miljøgifter. 

I Miljødirektoratets database for forurenset grunn er det 38 lokaliteter i nedre Glomma i klasse 2 eller 3, noe som gir en indikasjon på store miljøgiftutfordringer. 

Det er både opprørende og trist å tenke på at samtlige innbyggere i Fredrikstad selv skal måtte betale for rådyre renseanlegg, mens Borregaard sine aksjonærer kan gni seg i hendene over en bedrift som går så det griner, UTEN Å BIDRA ØKONOMISK.

Det må være en drømmesituasjon å kunne forurense i Sarpsborg og la det det gå med elvestrømmen til Fredrikstad og Hvaler. Nå skal det innskytes at det ofte er diskusjon mellom ledelse og aksjonærer om eventuelt aksjeutbytte. Jeg vedlegger derfor utdrag av Borregaard sitt årsregnskap for inntektsåret 2024.

• Driftsinntekter: 5.848.421.000 NOK. Det er svimlende fem milliarder, åttehundreogførtiåtte millioner, firehundreogtyve tusen kroner. 
• Resultat før skatt: 719.111.000
• Årsresultat: 579.477.000 
• Likviditeten er tilfredsstille. Lønnsomhet er meget god. Soliditet er god.
• Oppsummering: Borregaard bedrift og dens aksjonærer har nok til litt mere enn salt på brødet, men å tenke seg å bidra litt økonomisk for all den forurensning de har av-stedkommet gjennom 76 år er vel utenkelig. 

Innbyggerne i nabobyen betaler gladeliggjennom skatteseddelen. Slik er livet i kapitalens verden.

Unger Fabrikker AS regnskap for inntektsåret 2024: 

• Resultat før skatt: 70 138 000 NOK
• Driftsinntekter: 920.398.000
• Årsresultat: 54.693.000
• Overskuddet økte fra 10 millioner i 2023, til 54 millioner i 2024.
• Omsetningen nærmer seg en milliard, og sysselsetter 120 årsverk.

Borg Havn IKS regnskap for inntektsåret 2023:

• Driftsinntekter: 145.926.000 NOK
• Resultat etter skatt: 37.796.000
• Årsresultat: 37.796.000
• Egenkapital 590.604.000

Denofa AS regnskap for regnskapsåret 2023:

• Driftsinntekter: 3.177.977.000
• Resultat før skatt: 30.471.000
• Skatt: 6.810.000
• Ordinær resultat: 26.661.000 NOK

Ingen av nevnte bedrifter føler for, eller er etter LO-ens bokstav forpliktet til å bidra for å betale for gamle synder. De vil nok med sterk røst hevde at alle giftige utslipp er gjort i henhold til myndighetenes godkjente konsesjoner.

Som leseren forstår, vi ender alltid opp med en lovgivende myndighet som ikke er sitt ansvar bevisst.

Nå er det på høy tid at myndighetene begynner å titte bedriftene i kortene,og ikke være så rundhåndet med konsesjoner. Vi kan aldri være sikre på om tillatelsen fullt ut blir etterkommet, og derfor er det så viktig at en uavhengig instans tar uanmeldte prøver med eget måleutstyr.

Når det gjelder Denofa og dens direktør som beklager seg over soyabåter som stikker for dypt til å anløpe Denofas kai, og må ha omlasting ved Borg Havn, så går han langt når han antyder at kanskje det er bedre å flytte bedriften. Alt for å redusere fraktutgifter og få større fortjeneste. 

Det brasilianske selskapet som eier Denofa behersker også logistikken. 

Mitt forslag til direktøren er at Denofa er med på spleiselaget til skattebetalerne i Fredrikstad hva gjelder behovet for mudring .

Gyproc som produserer gipsplater på Øra, lagret feilvareplater bak bedriften, mot fuglereservatet, i lange tider uten at Fylkesmannen ble underrettet. Bedriften fikk10 års pålegg om å fjernet gipsberget som var på 25 000 tonn. Lageret var utendørs, og følgelig eksponert for nedbør og avrenning. 

Gips kan inneholde kvikksølv. Derfor igjen, stol ikke på noen, gå de etter i kortene.

Et lite hjertesukk på fallrepet, hvorfor er Fredriksstad Blad så opptatt av å vise ansiktene folk som har vært på fest, fremfor å skrive om noe som berører folk og deres liv?

Mvh Ragnar S Thorkildsen