Når ansvaret er lokalt – men styringen er langt borte

Mye av det som preger hverdagen i Hvaler kommune, kan høres teknisk ut. Rammer. Overføringer. Budsjetter.

Men i praksis er det ganske enkelt.

Beslutninger tas langt borte. Ansvar legges lokalt. Regningen havner her.

Det er ikke kritikk.Det er slik systemet er blitt.

Kommunen får stadig nye oppgaver:

– mer omsorg for eldre

– flere krav til tjenester

– større forventninger

Alt dette er viktig. Men det følger ikke alltid med nok penger, nok folk eller nok handlingsrom.

Da må kommunen gjøre det den kan.

Når rommet blir trangt, skjer det noe kjent.

Avgifter justeres opp. Tiltak skyves på. Planer legges i skuffen.

Ikke fordi viljen mangler, men fordi valgene blir færre.

Små kommuner merker dette først.

Når:

– vi blir flere eldre

– det fødes færre barn

– færre er i jobb lokalt

…da er det lite å gå på.

Da handler det ikke lenger om å utvikle Hvaler, men om å få hverdagen til å gå rundt.

Og når det blir vanskelig, trår folk til.

Frivilligheten stiller opp. Naboer hjelper naboer. Lag og foreninger tar ansvar.

Det er noe av det fineste vi har.

Men frivillighet kan ikke være løsningen på alt.

For frivillighet er basert på lyst og overskudd. Ikke på plikt.

Når vi begynner å forvente at dugnad skal dekke det som egentlig er offentlige oppgaver, da sliter vi på de samme menneskene – igjen og igjen.

Dette handler ikke om å peke finger. Det handler om sammenheng.

Enten må staten betale fullt ut for oppgavene kommunene får. Eller ta større ansvar selv.

Alt annet betyr at regningen fortsetter å havne her –hos en liten kommune med store oppgaver.

Hvaler ber ikke om spesialbehandling. Hvaler ber om at ansvar og virkelighet henger sammen.

For når styringen er langt borte, men konsekvensene er lokale, da er det vi som merker det først.

Med vennlig hilsen

Knut Martinussen, Asmaløy

Opptatt av konsekvenser, ikke posisjoner.