Meninger 

Hans Herman Utgård retter spørsmål til Oslofjorden Friluftsråd om hvorfor de vil stoppe reketråling.

HVORFOR VIL OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD STOPPE REKETRÅLING?

Dette er en kronikk fra Hans H. Utgård. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.

Publisert Sist oppdatert

Oslofjordens friluftsråd spiller nå en svært aktiv rolle i å få lagt ned fiskeriene på Hvaler. Nylig kom de med en såkalt spørreundersøkelse med så ledende spørsmål at 77 % av ca 1000 personer fra hele Norge støtter et fiskeforbud. 

Konklusjonen var gitt; et absolutt lavmål både faglig og etisk. Biolog Henning Røed er ansatt som prosjektansvarlig i OF og ytrer seg i media om reketråling spesielt og om fiskeri, torsk osv på en svært arrogant og ensidig måte.

Røed sitt avisinnlegg oser av forakt for fiskerne og alle andre som måtte ha kunnskaper som ikke passer inn i hans svært begrensede fagforståelse. Innlegget illustrerer helt ypperlig hvordan enkelte med akademisk bakgrunn kan tillate seg å konkludere uten den mest elementære kunnskap ut over sitt eget fag, og viser dermed en skremmende uvitenhet og mangel på innsikt.

Man bør forvente av en biolog at han vet at det ikke finnes tang og tare på store dyp, men skriver: «Som biolog vet jeg godt at det ikke bare (min utheving) er tang og tare som vokser på bunnen der reketrålerne fisker,...». Hallo! Fiskerne tråler på dyp fra 60 m og dypere. Det vokser IKKE tang og tare på slike dyp. 

Fiskerne tråler ALDRI i områder med bunnvegetasjon, men i dype bløtbunnsområder som hele tiden mottar store mengder sedimenter. Her snakker vi om helt andre arter, og som vi har stor grunn til å tro har klart seg utmerket i disse trålfeltene som har vært i bruk i snart hundre år.

Vi som jobber med dette har lenge forstått at dette i stor grad dreier seg om visse forskeres spesielle interesser og særlig torsken. Uten å titulere meg med forsker- og biologtitler, kan det fastslås at det ikke finnes noen påviselige sammenhenger mellom dagens reketråling og dårlige oppvekstvilkår for kysttorsk i Oslofjorden.

Noen forskere har antydet en «mulig» sammenheng. Vi som bruker fjorden vet imidlertid at det er mange og helt andre påvirkninger som samlet sett skaper problemer for torsken.

Biolog Henning Røed bruker også kjente herskerteknikker i sin polemikk. Han oser av fagforakt, når han skriver : ...« (Rolf) Utgård påstår altså at at han vet dette bedre enn forskere som har dette som jobb.» (!) Her illustrer han svært elegant hvor problemet ligger. Røed hører til de som ikke anerkjenner realkompetanse fra andre yrker utenom akademia. Alle vi andre må bare bøye oss for arrogansen, selv om vi står midt oppe i virkeligheten og bokstavelig talt holder i fakta. Fiskerne har også dette som jobb – året rundt; mange har mange ti-års erfaring og en grundig fiskerifaglig bakgrunn.

Når Henning Røed forsøker å forklare bruk av fiskerist går det helt galt! Han har selvfølgelig ikke fulgt med i timen, - ikke sett videoene som fiskerne har fra trål-åpningen, - ikke tatt seg bryet med å høre på noen andre med fagkunnskap. Han påstår at en fiskerist slipper ut småfisk og fanger den store, hvilket er akkurat motsatt av hva en slik rist gjør!

En fiskerist ligger FORAN trålposen og DYTTER UT alle fisker over en viss størrelse. Det går heller ikke fortere enn at fisk kan velge å svømme ut selv. Kun de aller minste (rekestørrelse) kan bli med inn i trålposen, og det er ikke torskeyngel,( som stort sett befinner seg på grunt vann i tarebeltet). Moderne reketråling fanger derfor ikke torsk.

Røed påstår også at reketrålingen ikke er «bærekraftig», siden fiskerne mottar subsidier. Dette er direkte feil. Eneste form for subsidier fiskerne mottar er en ordning med kompensasjon for høye dieselpriser. Ekstra dumt blir dette, da reketrålingen i Ytre Oslofjord må anses som den mest bærekraftige vi har, med små båter som fisker i nære farvann. Det er beregnet at dieselforbruk pr kg reker ligger så lavt at klimaavtrykket er langt lavere enn for feks land-produsert kjøtt.

Han ser også ut til å leve i den villfarelsen at store trål-fredningsområder vil gi rekene «et friområde som på sikt vil komme alle rekefiskere tilgode.» Rekebestanden i Oslofjorden er sterk og livskraftig i dag og trålerne får de beste fangstene der det tråles nesten kontinuerlig. Reker har en kort livssyklus og svingninger i bestanden og fangster skyldes helt andre forhold enn mangel på «friområder». En annen historie er det om det i det hele tatt vil være noe fiskerimiljø igjen i fjorden etter 10 år med store null-fiskesoner.

Vi kan bare fastslå at hvis regjeringen skal basere sine vedtak på denne type kunnskap fra biologer som Henning Røed, har vi alle tapt. Tiltak for å bedre forholdene i fjorden må være kunnskapsbaserte og forholdsmessige. Det går ikke an å utslette en hel yrkesgruppe og et aktivt fiskerimiljø bare fordi noen velger å (mis-)bruke sin maktposisjon til å spre usannheter.

Dette handler om realkunnskap om Oslofjorden.

Hans H Utgård

IKKE-biolog

Powered by Labrador CMS