Meninger: 

Foto fra prøvemudringen.

Borg havn faller mellom regjeringens ambisjoner og budsjett

Dette er et meningsinnlegg Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje og ordførerne Arne Sekkelsten og Magnus Arnesen, som etterlyser statlige midler til Borg havn. Leserinnlegget uttrykker skribentenes egne meninger.

Publisert

Regjeringen har de siste årene lagt stor vekt på forsyningssikkerhet, konkurransekraft og beredskap. Samtidig har den sikkerhetspolitiske situasjonen ført til økt oppmerksomhet om infrastrukturen som holder samfunnet i gang. Veier, jernbane, havner og annen transportinfrastruktur skal ikke bare betjene innbyggere og næringsliv, men også sikre forsyningssikkerhet, militær mobilitet og beredskap i krise og krig.

Borg havn er en viktig havn for næringsliv, eksport, forsyningssikkerhet og mottak av allierte styrker. Prosjektet for utbedring av innseilingen er ferdig planlagt og klart for gjennomføring. Likevel er det ikke satt opp midler til oppstart i statsbudsjettet for 2027.

Borg er mer enn en regional havn

Borg havn ligger strategisk til ved Oslofjorden, tett på E6, jernbanenettet og forbindelsene mot kontinentet, og utgjør et viktig knutepunkt for vareflyt mellom Norge og Europa. Havna håndterer varestrømmer som er avgjørende for verdiskaping langt utenfor Østfolds grenser. Effektive og forutsigbare transportløsninger er en forutsetning for at norske bedrifter skal kunne konkurrere i europeiske og internasjonale markeder.

Borg havn har også fått økt betydning som NATO-havn og som en del av infrastrukturen for mottak og understøttelse av allierte styrker.  I en tid der militær mobilitet, forsyningssikkerhet og vertslandsstøtte har fått stadig større oppmerksomhet, gjør dette havna viktig også i et nasjonalt beredskapsperspektiv.

Utbedringen av innseilingen til Borg havn er derfor langt mer enn et regionalt samferdselsprosjekt. Dagens innseiling er ikke tilpasset behovene til moderne sjøtransport. En stadig grunnere farled gir redusert kapasitet, høyere transportkostnader og mindre robuste forsyningslinjer for næringsliv, beredskap og vareflyt mellom Norge og Europa.

Det handler om næringslivets rammevilkår, Norges forbindelse til europeiske markeder og transportinfrastruktur med betydning for både beredskap og mottak av allierte styrker.

Et prosjekt klart for gjennomføring

Prosjektet har vært planlagt over lang tid. Mudringstillatelsen er gitt og stadfestet etter klagebehandling. Kystverket har gjennomført konkurranse og innhentet kostnadsoverslag. Regjeringen varslet selv i Revidert nasjonalbudsjett 2026 at prosjektet skulle omtales nærmere i statsbudsjettet for 2027.

Likevel står prosjektet fortsatt på vent høsten 2027.

Statsbudsjettet inneholder verken prosjektbevilgning, kostnads- og styringsramme, kontraktsfullmakt eller et tydelig oppdrag til Kystverket om å starte anskaffelsesprosessen. Resultatet er at et prosjekt som i stor grad er ferdig planlagt, fortsatt ikke kan gå over i gjennomføringsfasen.

Borg havn er ikke et prosjekt som mangler utredninger, tillatelser eller planer. Det som mangler nå, er en politisk beslutning om gjennomføring.

Når regjeringen samtidig legger stor vekt på konkurransekraft, eksport og beredskap, er det vanskelig å forstå denne prioriteringen.

Konsekvensene av å vente

En fungerende og framtidsrettet innseiling er viktig for virksomheter som er avhengige av transportløsninger de kan stole på, og som opererer i markeder der transportkostnader spiller en stadig større rolle. Samtidig er vi avhengige av robuste forsyningslinjer som gjør samfunnet mindre sårbart i møte med internasjonal uro. Borg havn bidrar til nettopp dette.

Konsekvensene av ytterligere utsettelser er ikke teoretiske. En stadig grunnere innseiling gir dårligere kapasitet, høyere kostnader og mindre fleksibilitet for brukerne av havna. Samtidig øker risikoen for at selve prosjektet blir dyrere jo lenger det blir stående på vent. Derfor må vi se på hva vi kan gjøre på kort sikt. Selv om mindre tiltak ikke vil løse hele problemet, vil det gjøre situasjonen bedre for havna og næringslivet. Det er bedre å gjøre noe nå enn å fortsette å vente, mens problemene bare vokser. Nettopp derfor er det positivt at Kystverket nå går i dialog med markedet og forbereder gjennomføringen av prosjektet.

Om storting og regjering følger opp med de nødvendige bevilgninger og en tilstrekkelig kostnadsramme, vil kystverket kunne starte arbeidet høsten 2028.

På toppen av dette kommer forsvars- og beredskapsperspektivet. Borg havn har en rammeavtale med Forsvaret og er en del av infrastrukturen som skal understøtte både nasjonale behov og mottak av allierte forsterkninger. Regjeringen har samtidig bekreftet at militær mobilitet, mottak av allierte styrker og NATOs krav til vertslandsstøtte inngår i de nasjonale vurderingene knyttet til transportinfrastruktur. Dette gjør prosjektet enda viktigere.

Når et prosjekt er kvalitetssikret, utredet og vurdert som viktig for næringsliv, forsyningssikkerhet og beredskap, er det naturlig å spørre hva som egentlig gjenstår før staten er villig til å gå videre.

Hvis transportkorridorene mot Europa er så viktige som regjeringen selv legger til grunn, må også investeringene gjenspeile det. 

Borg havn er klar for gjennomføring. Nå må staten følge opp sine egne ambisjoner med handling.

Fylkesordfører og leder av Østfoldrådet Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Fredrikstad Arne Sekkelsten, ordfører i Sarpsborg og leder av representantskapet i Borg havn Magnus Arnesen

Powered by Labrador CMS