Fjordfisk sin største styrke i sitt tidsperspektiv er den historisk oppbygde kapitalen - men....

Etter at den urbane eliten i hovedstaden har gjort det umulig å tråle etter reker og
kreps i relativt skjermede farvann, ved å opprette nullfiskesoner for å redde fjorden
fra å dø av mangelfulle miljøtiltak, begynner vi nå å se konturene av hva det fører
med seg for alle de som har sitt utkomme fra fisket.

For en som ikke er økonom, men som har anledning til å bivåne den praktiske hverdagen
i fiskerimiljøet fra utsiden, er det ikke oppløftende å se hvordan næringen blir behandlet.

De kortsiktige press og kvoteutfordringer i et ett- og tre-års perspektiv:

Det er preget av resultatfall og marginal drift. Fjordfisk AS sin årsomsetning er solid
på rundt 80 til 100 millioner, men driftsmarginene de siste årene har vært svært
pressede. Regnskapstallene for 2025 viste et driftsunderskudd før skatt på ca.
minus 511.000 kroner.

Når det gjelder kvoteregimet har daglig leder i selskapet, Kurt Allan Hansen, poengtert
at økte fiskekvoter er helt avgjørende for selskapets fremtid. Klarere kan neppe
alvoret beskrives.

Den politiske risiko oppleves for næringen som en betydelig frustrasjon knyttet til
rammevilkår og miljøpolitikk. Effekten av nullfiskesoner og trålforbud i hele Oslofjorden,
utgjør en akutt trussel som i verste fall kan undergrave hele næringsgrunnlaget i
Utgårdskilen.

Det langsiktige fundamentet og buffer i et 3 til 10-års perspektiv:

Selskapet har solid egenkapital. Fjordfisk sin største styrke i sitt tidsperspektiv er den historisk oppbygde kapitalen. Den har historisk ligget rundt 14 millioner kroner, samt gode bankinnskudd. Dette gjør at selskapet har en økonomisk støtdemper til å tåle år med svake resultater.

Det politiske nullfiskeområdet som har gjort at den minste trålflåten som tidligere
hadde anledning i dårlig vær til å søke mere skjermede farvann lenger inn i fjorden,
nå er avskåret fra denne muligheten. Disse mindre fartøyene må nå velge om det
er forsvarlig å gå ut i åpent farvann i Skagerrak, eller helt å avstå fra fiske og heller
ligge i havn til været bedrer seg.

Dette er en situasjon som gjør at råvareinnkomsten til Fjordfisk  målt gjennom året,
vil være sterkt redusert. Forholdet gjelder også til en viss grad de noe større
fartøyene.

Det ville ikke vært noe urimelig krav å forlange større kvotefordeling, i alle fall for
de minste fartøyene, som en kompensasjon for å ha blitt skjøvet mot sin vilje ut
i Skagerrak. Muligvis man også burde se på kvoteprisen.

Selskapet har også en sterk egenfinansiert infrastruktur. Hovedanlegget i Utgårdskilen 
ble innviet i 2003 og er bokført lavt i regnskapene. Lave faste eiendomskostnader
gjør driften  er robust mot svingninger i råvaretilgangen.

Skal jeg prøve å gi en nøktern oppsummering om det økonomiske tidsperspektivet
for selskapet nå, så vil jeg si at det er todelt. Alt avhenger av at rammevilkårene og
rekekvotene ikke strammes ytterligere - i så fall har Fjordfisk finansiell ryggrad til å fortsette i Utgårdskilen i mange år fremover.

Det er imidlertid mørke skyer i horisonten:

Den største og mest uforutsigbare X-faktoren er uten tvil om politiske vedtak, som
kravet om totalt opphør av bunntråling, vil tvinge frem en styrt  avvikling av det
kommersielle rekefisket i regionen.

Fjordfisk har millioner på bok, men staten har begynt å tømme havet for fiskere. Det vi ser her kan dessverre være en styrt, strukturell råvaretørke.

Det er lett å se seg blind på regnskapstall. Hvis vi slår opp i de nyeste listene for
selskapet, ville en økonom si at bedriften er sunn. Selskapet har en egenkapitalandel
på over 70%, null langsiktig gjeld og en likviditet som mange fastlandsbedrifter bare
kan drømme om.

Men bak de solide tørre tallene skjuler det seg en dramatisk virkelighet. Mottaket på Hvaler er i ferd med å gå tom for sitt aller viktigste drivstoff, nemlig fiskerne.

Analyseselskapenes vurderinger for likviditeten til Fjordfisk viser at likviditetsgraden
er 1 : 3,57 . Det betyr det målte forholdet mellom kortsiktige eiendeler som
bankinnskudd, lager og kundefordringer, og kortsiktig gjeld. Tommelfingerregelen
i økonomien sier at denne bør være over 1,5 for at betalingsevnen skal være
tilfredsstillende. Med en score på 3,57 har Fjordfisk over tre og en halv ganger så mye
kortsiktige verdier som de har kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgraden har styrket
seg med 18% sammenlignet med året før.

Selv med den beste likviditet og en solid egenkapital, hjelper det lite å ha penger i
banken, om vi, som mange ting tyder på, får en styrt strukturell råvaretørke.

Årsaken til dette dillemmaet som Fjordfisk ikke har herredømme over, kan i sin helhet
legges på de statlige oppgjørsordninger som direkte miniserer råvaretilgangen.

De økonomiske utsiktene for aksjonærene i selskapet er preget av kraftig verdinedgang
av aksjene på kort sikt, der det tradisjonelle direkteutbyttet i realiteten er tørket inn.
Den negative realiteten vil være at avkastning på aksjene kortsiktig forsvinner, og
at de som måtte ønske å avhende sine aksjer sannsynligvis ikke får solgt, uansett pris.

Aksjonærene har historisk kunnet hente ut gevinster i gode år. Med de strukturelle
endringene vi nå er vitne til, som at flere fartøyer forsvinner fra fisket ved at staten kjøper de ut, at flere vil i den nære fremtid gi seg med fisket p.g.a. alder eller helse, samt at risikoen er stor for at de største fartøyene, som normalt leverer mest fordi de ofte
benytter to tråler under slepet, igjen vil levere i Strømstad om prisene tilsier det.

Da er det stor fare for at volumet på varer inn til mottaket vil falle under kritisk nivå.
I skrivende stund ser jeg at situasjonen går fra ille til verre, idet to av de største
fartøyene som leverer til Utgårdskilen i dag ligger ute for salg.

Vi kan få en låst og illikvid kapital; dette er et unotert, lokalt aksjeselskap der
aksjene tilnærmet er umulige å selge i et fritt marked nå som driftsgrunnlaget er usikkert. Potensielle eksterne kjøpere vil ikke prise inn historisk opptjente verdier når
fremtidsutsiktene viser færre antall fartøyer, og dermed vesentlig mindre volum inn
til mottaket.

En oppsummering basert på dagens situasjon :

For aksjonærene er de økonomiske utsiktene som driftsinvestorer svært dårlige. Det er ingen løpende gevinster i vente. Utsiktene deres som kapitaleiere er derimot relativt trygge på kort sikt, takket være buffersoliditeten.

Den største økonomiske risikoen for eierne oppstår dersom ledelsen velger å  "drifte i stykker "den oppsparte kapitalen ved å dekke store, løpende underskudd over de neste tre til ti årene, fremfor å ta den tunge beslutningen om å realisere verdiene mens kassen fortsatt er full.

Disse vurderinger om den økonomiske fremtiden for Fjordfisk AS hviler ikke på
kapasiteten til selskapet som sådan, men hviler ene og alene på hvor mange fartøyer
staten klarer å få ut av det kommersielle fisket ved sine overføringer, men også det
alminnelige prisnivå, særlig da bunkersutgifter.

Til slutt et lite resyme om aksjonærenes tilknytning til Fjordfisk AS :

Fjordfisk har i overkant av 34 aksjonærer. Antall aksjer er på grunn av en spesiell
struktur kun satt til 1444 aksjer totalt. Dette fører til at hver enkelt aksje har en relativt
høy verdi. De eventyrlige toppårene var i 2018 og 2019, da man opplevde en enorm
opptur rett før pandemien. I disse årene hadde selskapet rekordomsetning opp mot
120 millioner kroner. Driftsresultatene var henholdsvis 1,3 millioner og 2,2 millioner.

Generalforsamlingen vedtar i slike gode år, hvor mye av overskuddet som skal betales
ut til eierne, og hvor mye som skal holdes tilbake i selskapet som egenkapital for
tøffere tider. Fjordfisk har tradisjon for å sikre lokal drift og beredskap, og derfor betales
sjelden hele overskuddet ut. 

Vi kan vise et gitt eksempel der selskapet f.eks. i et godt år velger å sette av 500.000
kroner i totalt utbytte, da blir regnestykket for aksjonærene svært konsentrert på
grunn av det lave antallet aksjer.

Det er også interessant å se på kontrastene de siste årene. Etter rekordårene fulgte
en tøffere periode med tre år med negative driftsresultater, før driften snudde til et
årsresultat på rundt 914 000 kroner før skatt. Det siste tilgjengelige regnskapsåret,
altså 2025, endte med et underskudd i underkant av 511.000 kroner.
Det ble da ikke avsatt utbytte, idet alle midler må holdes i selskapet for å sikre 
soliditeten og omstillingen i møte med eventuelle kvoteendringer og statens handlinger.

Ragnar S Thorkildsen