Kvikksølv, milliardkostnader og politisk tunnelsyn 

Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje og ordførerne Arne Sekkelsten og Magnus Arnesen etterlyser nok en gang penger til mudring av innseilingen til Borg Havn. Argumentene for prosjektet er mange, og behovet for en trygg og funksjonell innseiling skal selvsagt tas på alvor. Men hvor blir det av motforestillingene? Hvor er den kritiske diskusjonen om miljøkonsekvensene, risikoen og den langsiktige bærekraften?

Akkurat nå arbeides det med å finne kilden til de ekstreme kvikksølvverdiene som ble oppdaget i sedimentfeller ved Tisler-revet og langs svenskekysten i 2022. Tidspunktet sammenfaller med Kystverkets prøvemudring ved Øra i Fredrikstad.

Det ble registrert kvikksølvkonsentrasjoner som er de høyeste som noen gang er funnet i norske sedimenter. Likevel opplever vi at politikerne i liten grad tar inn over seg alvoret. Prosjektet omtales som utredet og klart for videre gjennomføring, samtidig som et helt sentralt miljøspørsmål fortsatt står ubesvart. Tror politikerne ukritisk på Kystverkets forsikringer om at prøvemudringen ikke var årsaken?

La oss se på indisiene som gjør at denne sammenhengen må undersøkes grundig:

• De ekstreme kvikksølvfunnene ble gjort i samme tidsperiode som prøvemudringen ved Borg Havn. De startet når prøvemudringen startet, og forsvant gradvis når prøvemudringen var over.

• Det er en geografisk sammenheng mellom mudringsområdet og hvor mye kvikksølv man finner i prøvene (gradient). Det er som om Øra er geografisk plassert midt i blinken.

• Prøvemudringen innebar fysisk oppvirvling av sedimenter i et område med kjent forurensningsproblematikk. Det er dokumentert enorme mengder kvikksølv som er sluppet ut i området.

• Det var ikke flom på tidspunktet.

• Norske og svenske miljødata har så langt ikke kunnet forklare kilden til de ekstreme verdiene med noen andre hendelser eller annen aktivitet.

Det siste punktet er særlig viktig. Miljødirektoratet har selv opplyst at det verken kan bekrefte eller avkrefte om kvikksølvfunnene har sammenheng med prøvemudringen. Det er altså ikke dokumentert at Kystverket er kilden. Men det er heller ikke dokumentert at Kystverket ikke er det. Da bør man være svært forsiktig med å behandle saken som avklart.

Prøvemudringen i november 2022 var nettopp en test i begrenset omfang. Hva kan da skje når man skal gjennomføre et langt større inngrep og håndtere enorme mengder sedimenter?

Og hva med den langsiktige løsningen?

Glomma fører kontinuerlig med seg sand, leire og andre sedimenter ut i fjorden. Dette er en naturlig prosess som gjør at farleden gradvis grunnes opp igjen. Mudring fjerner sedimentene som allerede har samlet seg, men stanser ikke tilførselen av nye masser. Hva er da den langsiktige strategien? Skal vi utrede en gang til om en stund og bruke stadig nye milliardbeløp på å grave opp og flytte sedimenter som naturen fortsetter å tilføre?

Er dette økonomisk forsvarlig? Er det bærekraftig ressursbruk? Og er det riktig å bruke store offentlige midler på en løsning som ikke nødvendigvis løser det underliggende problemet? Vi kan ikke fortsette å tenke som om havet er et uendelig avfallsdeponi, og at forurensningen forsvinner bare vi flytter den langt nok ut. Den tiden er forbi. Dette er rett og slett en foreldet måte å tenke på.

Hvaler Venstre - Halvor Torgersen