Konkret forslag til konfliktløsning...

Rolf Strand i Hvaler Arbeiderparti skriver i Hvaler Budstikke 29.07.25. en reflektert og aktuell kronikk om å kunne reversere forskriften om fiskebegrensning, tråling.

Vedtatte og publiserte vedtak er som regel avsluttet med punktum!

Å reversere vedtatte ting fordrer at nye og uprøvde momenter i saken legges frem, ogat fiskerinæringen også, som motvekt til det å kanskje ikke få fiske, innser at kanskjenye ting bør prøves og utforskes.

En viktig ting i denne sammenheng er å lytte til de som vil ha vekk trålingen og de argumenter disse fører til torgs :

1.  Tråldørene er tunge ( ca 500 kg ) og etterlater seg opp til 300 mm spor i havbunnen, river bort marine vekster og hvirvler opp bunnsedimentene.

2.  De lange sveipene som går fra tråldørene til trålen arbeider også på bunnen og har samme skadepotensiale som tråldørene, om ikke verre.

3.  For fartøy som fisker med dobbel trål er innvendingen at i tillegg til ovennevnte ulemper, så benyttes en såkalt senterklump. Dette er en relativt tung vekt som er derfor å holde trålen åpen på motsatt side av sveipene fra tråldørene.

Denne senterklumpen som er tung blir slept på bunnen og avstedkommer en ganskestor muddersky ( vekten er ca 3/4 tonn ).

Jeg har ikke kunnskap om emnet til å kunne si om dette skader det marine livet eller ikke. Dette får være forskernes oppgave. 

Den eneste farbare vei ut av uføret, etter min mening, som rekefiskerne nå befinner seg i, må være å benytte ny teknologi for å etterkomme den utøvende kritikk mot tråling. 

Vi snakker her om semipelagisk tråling. Det er tre typer tråling, vanlig bunntråling etter fisk og reker, det er pelagisk tråling etter fisk, denne tråling foregår i de frie vannmasser.

Tilslutt er det semipelagisk bunntråling som er en modifisert bunntrål som etterlateret vesentlig mindre fotavtrykk.

Den semipelagisk trålen er ikke ny, men er stadig videreutviklet med mål om sammefangstvolum samt lettere vekt og dermed mindre brenselforbruk.

Egersund Trål i Utgårdskilen kan det det faglige aspektet ved denne trålmetoden, da de selv er produsent .

For at ikke-fiskere skal forstå virkemåte og fordel ved denne trålen så er det kort fortaltat en semipelagisk trål har begge tråldørene , (de som holder trålen open i horisontal-planet ) løfte opp fra å kontakte bunnen, dvs. de går i vannet ca 10 meter over bunnen. Denne høyde kan justeres fra fartøyet.

Når tråldørene ikke pløyer bunnen så får sveipene fra tråldørene til trålen også en annenvinkel mot bunnen, og i liten grad hvirvler opp sedimenter.I tillegg er gear og trålkuler, såkalte bobbins, konstruert slik at trålen glir lettere over bunnen. Kraften for å slepe blir hermed ca 8 til 10 % mindre .

Poenget med denne kronikken er at ikke noe må være uprøvd når det gjelder noe så alvorlig som kanskje å miste levebrøde ( jeg er usikker på om det offentlige bidro med økonomisk kompensasjon når det store ålefisket opphørte ). 

Min tanke er at i tiden frem til Nyttår, gjerne lengre, arbeide for at statlige midler kan disponeres for å gjøre omfattende forsøkstråling med semipelagisk trål. Denne trålmetoden vil etter all sannsynlighet redusere fotavtrykket på bunnen med kanskjeså mye som opp til 60 til 70%.

Da bortfaller veldig mye av motargumentene.

Regjeringen taper ikke ansikt ved økonomisk å bidra til en gang for alle, å få stadfestet om semipelagisk trål kan være å leve med for begge parter i denne betente saken som er så alvorlig for de som tråler.

Søknad om tillatelse og utførelse av denne forskning er ingen enkeltmannsforetak, men bør organiseres gjennom fiskernes hovedorgan.Det er flere forskningsinstitusjoner som jobber med forskning på bunntrål. Både (HI) Havforskningsinstituttet og INTEF , samt en rekke universiteter.Forskningen kan omfatte effekter på bunndyr og planter, sedimenter og utslipp avCO2 , samt UTVIKLING AV MER SKÅNSOME TRÅLTEKNIKKER.

Målsettingen med denne forskningen må være å kunne bevise at fangstgrunnlaget blir like godt som ved vanlig bunntrål, og at det langt på vei tilfredsstiller kravet til en så human bunntråling det etter dagens krav er mulig å oppnå.

Dette er mitt ringe forslag til en løsning som forhåpentlig kan etterleves. Mottoet må være : Alt er bedre enn å være arbeidsledig.

Mvh Ragnar S Thorkildsen