- Dette er ikke avgjort. En forskrift kan endres – og det kan skje raskt hvis politisk press og kunnskap mobiliseres nå

Stansen i rekefisket er en katastrofe for Hvaler. Vi snakker om 130 arbeidsplasser og vår største næring – ofret i et forsøk på å framstå handlekraftige i miljøpolitikken, uten reell forståelse for hva som faktisk truer Oslofjorden. 

Det er ikke fiskerne som forurenser fjorden. Det er kloakkutslipp, landbruksavrenning og nitrogenforurensning som er hovedproblemene – noe både forskning og erfaring har vist i mange år. Likevel strupes nå en næring som allerede er omstilt, bærekraftig og miljøvennlig. 

Resultatet? 

Frosne reker fraktet tusenvis av kilometer, mens lokalsamfunn og kystkultur brytes ned.

Jeg vil samtidig uttrykke full støtte til ordfører Mona, som har gjort en fenomenal jobb i en håpløs kamp mot vindmøller og ignorante beslutningstakere. Det er vanskelig å forstå hvordan politikere så langt unna virkeligheten vår, kan mene at de vet best. Når de i tillegg ignorerer både forskningen og oss som lever av dette – da føles det som om vi ikke blir hørt i det hele tatt.

Vår ordfører Mona har stått fjellstøtt – og taler med hele Hvalers stemme. 

Skal vi lykkes med en blå-grønn omstilling, må vi leve mer – ikke mindre – av det havet gir oss. 

Regjeringen gjør nå det motsatte. Er dette regjeringens bidrag til valgkampen foran høstens stortingsvalg? 

Men dette er ikke avgjort. En forskrift kan endres – og det kan skje raskt hvis politisk press og kunnskap mobiliseres nå. 

Vi har mulighet til å: 

• Kreve ny forskriftsbehandling 
• Fremme endringsforslag via KS, Stortinget og våre regionale nettverk 
• Dokumentere de lokale konsekvensene og få saken politisert på nytt

 Hvis vi handler nå, er det fortsatt mulig å redde fiskerinæringen før den ødelegges for alltid. Det haster – men det er ikke for sent.

Samtidig som regjeringen gjennom forskriften legger opp til nedleggelse av arbeidsplasser og store inntektstap for både kommunen og den enkelte fisker, blir vi også pålagt nye milliardprosjekter for rensing av kloakk – slik som det som nå skal gjennomføres i Fredrikstad. Dette skal i stor grad finansieres av den enkelte innbygger – mennesker som nå mister inntekt og trygghet som følge av samme statlige politikk. 

Hvor er logikken? Hvordan kan regjeringen forsvare at det er den vanlige kystinnbyggeren – fiskeren, arbeideren og lokalbefolkningen – som både skal ta regningen for andres utslipp og samtidig bære kostnaden ved å miste sitt levebrød?

Regjeringen har tidligere gitt tydelige signaler om at alle innspill skulle gjennomgås og vurderes før endelig beslutning ble tatt. Vi – både næringen, kommunen og lokale politikere – har bidratt med grundige, faktabaserte innspill. Likevel ser det nå ut til at våre erfaringer og kunnskap er blitt oversett. 

Dette reiser alvorlige spørsmål: 

• Hva har egentlig vært utslagsgivende for regjeringens valg? 
• Har miljøtiltakene blitt brukt som dekke for politisk symbolhandling, på bekostning av kystsamfunn som vårt? 

Når en hel næring i praksis legges ned, uten reell vurdering av alternativene som er lagt frem, fremstår det ikke som en inkluderende beslutningsprosess – men som et resultat av sentraliserte og forutinntatte prioriteringer.

Rolf Strand

Hvaler Arbeiderparti.