Et rungende flertall for nullfiskeområder og trålforbud i Oslofjorden

I januar sendte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss en bred pakke av fiskeritiltak på høring. Nå har svarene fra storsamfunnet kommet inn. De etterlater ingen tvil: Et rungende stort flertall støtter regjeringens forslag om innføring av både nullfiskeområder og trålforbud.

Oslofjorden er som kjent i en stor naturkrise. Mye av dyrelivet i fjorden har blitt borte, og mange av leveområdene er kraftig forringet gjennom årenes løp. Det er mange grunner til at tilstanden til fjorden vår er så alvorlig: Avrenning fra landbruket, nitrogenforurensing fra avløpet og manglende fiskeritiltak som virker, er blant disse.

Da Miljødirektoratet la frem sin statusrapport om hva som er satt i gang, og ikke av tiltak for å redde Oslofjorden tidligere i år, viste tallenes tale at pilene så smått har begynt å peke i riktig retning når det gjelder landbruket og avløpet. 

De mindre fiskeritiltakene som frem til nå har blitt satt i gang, har derimot ikke vist tegn til å utgjøre en forskjell. Derfor la Fiskeridirektoratet frem et forslag om å innføre tre nullfiskeområder i Oslofjorden (et i Hvaler, et i Færder og et som gjelder fra Moss – Horten og innover i fjorden), med bred støtte fra blant andre Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Nullfiskeområdene ble så sammen med flere andre fiskeritiltak sendt på høring med frist 22. april i år.

Den offentlige debatten underveis i prosessen har vært preget av mange følelser og mye engasjement. Aller høyest har kanskje enkelte politikere og fiskere på Hvaler vært, noe som er fullt forståelig. Det er tross alt inngripende tiltak som berører både deler av næringslivet og interessegrupper i området, som er opptatt av å kunne bruke fjorden.

Samtidig har landets ledende forskere ved blant annet Havforskningsinstituttet, gjennom hele prosessen vært tydelige i sin sak og understreket viktigheten av å innføre nullfiskeområder med et totalt fiskeforbud i alle de tre foreslåtte områdene. 

Instituttet leverte også et svært grundig svar på høringen, signert 20 forfattere og 10 ulike fagavdelinger. I dette svaret anbefalte Havforskningsinstituttet å ytterligere utvide nullfiskeområdet ved Hvaler til å også inkludere "Hvalerdypet", som de mener minimum må ha et trålforbud. Det er spesielt gytefeltet for rekene som instituttet fremhever at må få bedre beskyttelse enn det området har i dag.

Miljødirektoratet har i høringen også blant annet konkludert med at "Nye undersøkelser i Ytre Hvaler nasjonalpark viser at bunntrålingen der har vært omfattende, og utvilsomt har påvirket bunnhabitatet og verneverdiene. Det er derfor særlig viktig at reguleringene omfatter bunntråling i nasjonalparkene."

 For å understreke hvor bred støtten til nullfiskeområdene faktisk er – både politisk og vitenskapelig - tillater jeg meg til å ramse opp en del av aktørene som i tillegg til nevnte Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet, støtter tiltakene som Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har lagt frem:

• Fredrikstad kommune
• Frogn kommune
• Asker kommune
• Bærum kommune
• Oslo kommune
• Moss kommune
• Nesodden kommune
• Sandefjord kommune
• Statsforvalteren Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
• Statsforvalteren i Innlandet
• Statsforvalteren i Agder
• Vestfold fylkeskommune
• Telemark fylkeskommune
• Ytre Hvaler nasjonalparkstyre
• Færder nasjonalparkstyre
• Raet nasjonalparkstyre

Et bredt flertall av Kommune-Norge, fylkeskommuner, statsforvaltere, nasjonalparkene selv, miljømyndighetene og havforskerne gir med andre ord sin fulle støtte til fiskeri- og havministeren om å få på plass sårt tiltrengte fiskeritiltak for å redde Oslofjorden.

Det er samtidig viktig å fremheve at veldig mange av disse aktørene, inkludert oss i WWF, har understreket et sterkt behov for å finne frem til en rettferdig og god kompensasjonsordning for de fiskerne og delene av sjømatnæringen som blir berørt av de omfattende tiltakene. 

Noe annet skulle bare mangle – og forhåpentligvis vil både disse tiltakene og de tiltakene som er satt i gang i landbruket og for avløpshåndteringen, føre til en fjord som igjen kan bugne over av en rik natur som kan komme både oss og fremtidens generasjoner til nytte.