Når mamma tror på konspirasjoner – en samtale mellom forfatter og psykolog

Christine Rehn Jensen sitter i en liten grå sofa på Litteraturhuset i Fredrikstad. I stolen ved siden av henne sitter psykolog Peder Kjøs. Begge har hvert sitt eksemplar av boken hennes “Mamma - en konspirasjonsteoretiker”. Boken er utgangspunktet for samtalen om konspirasjoner, de som tror på dem og hva det gjør med oss.

Temaet er sårt. Vanskelig. Og for noen fylt med skam. Det har også flere sider det er verdt å diskutere:

Enkelte kan mene Jensen utleverer sin mor, knebler ytringsfriheten og ikke tillater kritisk tenkning. 

Andre kan mene at moren er en trussel for demokratiet, sprer helsefare og at hun i ytterste konsekvens kan rettferdiggjøre vold og hatkriminalitet. 

Jensen selv legger til grunn at ingen av dem, verken moren eller hun, har onde hensikter. De vil hverandre vel. De vil hjelpe den andre til å forstå. 

-Det er vanskelig, ja. Men jeg måtte skrive denne boken, for det handler om mer enn meg og mamma og jeg ønsker å advare mot konsekvensene av konspirasjonstenkning, forklarer Jensen. 

På Litteraturhuset 

Salen er fylt av eldre og yngre, kvinner og menn. Gjestene er trolig like ulike som de som tror på konspirasjonsteorier.

-Er det vanlig, spør Kjøs. Altså vanlig å være konspiratorisk? 

-Jeg tror flere er det, enn det vi tror, svarer Jensen.

Hennes research har vist at både kvinner og menn, eldre og unge, er konspirasjonsteoretikere, eller sannhetssøkere som de selv kaller seg. De bor i hele landet, ja, hele verden, mener Jensen. 

Om moren 

Hennes mor er i 60-årene. For 14 år siden forsto Jensen for alvor at moren ikke trodde på forskning og fakta, men heller gikk for at “noen” sto bak “alt”. Erkjennelsen kom som et sjokk. 

-I oppveksten var mor helt fantastisk. Raus og god. Hun fulgte opp meg og broren min og var svært godt likt blant våre venner. Da jeg fikk min datter for 14 år siden, gledet jeg meg til at hun skulle få et nært forhold til mormoren sin, forteller Jensen.

Slik ble det ikke. 

I stedet for å lese redaktørstyrte medier som Aftenposten, tydde moren nå til alternative bøker.

-Hun utviklet en overdreven frykt for vaksiner og legemidler. Vannet vi drakk var farlig fordi noen ville skade oss og derfor må det renses. Pandemien var planlagt og vi fikk beskjed om at vi kom til å dø, hvis vi vaksinerte oss, sier Jensen. 

Så ble det bok

Kjøs ber Jensen lese fra boken om samtaler hun har hatt med moren. 44-åringen leser raskt og er lett nervøs. 

-Jeg er ikke vant til situasjoner som denne, innleder hun. 

Psykologen Kjøs forstår henne godt. At det er frustrerende å måtte forsvare virkeligheten. At samtaler mellom mor og datter ikke blir samtaler men diskusjoner. At intet tema er trygt. 

-Det er jo høyst sannsynlig godt ment, både fra deg og henne. Dere vil begge redde hverandre, sier Kjøs. 

-Det enkleste vi kan snakke om er fortiden. Til en viss grad. Men været kan vi ikke snakke om. Når skyene ser rosa ut, forteller mamma meg at de ikke er ekte, sier Jensen. 

Fra psykologens side 

Det intense er typisk for konspirasjonsteoretikere, ifølge Kjøs.

-Jeg ser det i forbindelse med terapi – i ulike skalaer. De som tror på konspirasjonsteorier ser ikke seg selv og hva det gjør med dem. At de blir innelukket og i stadig større grad tviler på det etablerte og offentlige. At de blir irriterte og sinte. De ser på seg selv som spesielle. De er i et univers hvor hele verden til slutt handler om en ting. Kanskje er det en erstatning for en religion, sier Kjøs. 

-Motstand gjør mamma mer innbitt. Hun har oppdaget sannheten og hun må vekke resten av oss til å forstå det samme som henne, sier Jensen. 

-Det som forundrer meg, er at kildekritikken deres er ekstremt dårligere enn den vi andre har, sier Kjøs. 

-De kalles bekreftelsesbajaser - de er ute etter bekreftelse på det de tror på. En stor hendelse, som en pandemi, krever en stor forklaring. Tilfeldigheter eksisterer ikke, sier Jensen. 

Når konspirasjonsteoretikerne har rett 

Det irriterer henne når noen sier “hva var det jeg sa”, når en konspirasjonsteori viser seg å være sann. Jensen synes ikke det er rart, at konspirasjonsteorier til tider viser seg å være sannheten. 

-De fleste konspirasjonsteoretikere starter med et par teorier og bygger på etter det. Til slutt er alt det etablerte feil og alt som hevdes galt. Når de skyter så bredt, må de til slutt treffe blink på ett eller annet tidspunkt, sier Jensen. 

Den store smellen 

Og mens de av og til treffer blink, venter konspirasjonsteorikerne på det store smellet. Den dagen da alt kollapser og går tilbake til null. Hvor bøter og gjeld slettes og hvor vi alle kan leve i en drømmeverden. 

-Det minner om samme tankegang som ligger bak Johannes Åpenbaring og den russiske og franske revolusjonen, sier Kjøs. 

-Konspirasjonsteoretikere tror på NESARA, sier Jensen. 

National Economic Security and Reformation Act er en konspirasjonsteori hvor verdensøkonomien endres slik at ingen skal betale boliglån eller andre lån, og inntektsskatt skal avskaffes.

Gir ikke opp mamma 

Jensen har fått mange råd av venner og bekjente. -Gi opp mammaen din! 

Det er hun ikke klar for. 

-Jeg vet at det er veldig, veldig, veldig vanskelig å komme ut av konspirasjonsgrepet, og jeg tror ikke det vil skje med mamma. Men jeg kan likevel ikke gi henne helt opp. De få som har kommet seg ut av det, har sagt at nettopp det at det var noen som aldri ga dem opp, til slutt var redningen, sier Jensen. 

Dette har moren svart 

Moren er anonymisert i boken. Hun har lest den og også skrevet et eget kapittel, nettopp for at også hennes stemme skal bli hørt. 

Til forskning.no svarer hun at datterens bok er godt skrevet, men vitenskapelig vås. At dagens vitenskap er den største trusselen mot menneskeheten. Moren forstår at noen mener hun mangler sunn fornuft. Hun understreker at hun har lest mye, er nysgjerrig på det meste og gjerne innrømmer feil, og at det er mye vi ikke vet. 

Moren kritiserer sin egen datter for å stemple henne som syk og unormal, og hun stiller spørsmålet om datteren utnyttes i en kampanje. 

 PS: Johannes´ åpenbaring er Bibelens siste bok hvor Johannes – gjennom 22 kapitler – skildrer grusomhetene som vil ramme jorden før dommedag og pinsler de som ikke tror vil gjennomgå.