Meninger:
- Alt arbeide av mekanisk art på dekk som kan medføre risiko må forbys
Den åpenbare konklusjonen må være at alt arbeide av mekanisk art på dekk som kan medføre risiko må forbys, skriver Ragnar S. Thorkildsen i denne kronikken. Den gir utrykk for skribentens mening.
Tankskipet Bergstraum lå for anker sydvest av badeplassen Storesand på Kirkøy,
Hvalers kommunesenter og største populasjon.
Om de oppgitte koordinater for ankringsplassen er nøyaktige, breddegrad :
59˚11.338` N og lengdegrad 10˚57.037’ Ø så er det ifølge sjøkart nr. 1, med målestokk
1 : 50 000, så lå skipet 1250 meter fra fast grunn i Storesand badeplass.
Beveger vi oss mer øst, mot Sjursholmen, er avstanden 850 meter. Én millimeter på kartet tilsvarer 50 m i luftlinje.
Skipet lå oppankret på Kystverkets anviste plass i påvente av ledig kaiplass i Borg Havn
for lossing av 8800 tonn svovelsyre. Det bekreftes at rederiet Utkilen i Bergen hadde alt det formelle på det rene. De hadde søkt om, og fått klarsignal fra klasseselskapet DNV ( Det Norske Veritas ) til å utføre arbeidet.
Rutinene ble fulgt i forhold til å ha dialog med klasseselskapet. Området var klarert
og skulle være tomt for gass.
Imidlertid vet vi at det må ha vært gass i området som ikke skulle vært der.
Formelt sett var alt i orden for reparasjonsarbeidet, inklusive sveising, men det var
katastrofal svikt i den praktiske utførelsen.
Det er riktig som det blir hevdet, "en tank er aldri tom". For å sikre tanker mot eksplosjon brukes gjerne inertgass ( dekkgass ) for å fortrenge oksygen. Ting tyder vel på at sikring ikke er utført i så måte. Mannskapet må jo, ifølge lastjournaler på skipet, ha visst hva tanken hadde vært lastet med.
Vanlige prosedyrer i industrien ved arbeid på eller ved tanker, er å bruke såkalte
"blindskiver" mellom rørflensene, nettopp for å sikre mot gjennomslag .
Brennbare gasser har ulik egenvekt, noen er tyngre enn luft og legger seg i bunn eller
i hjørner, mens andre er lettere og stiger opp.
Var det i det hele tatt utført gassmålinger i den tomme tanken ?
Dette kunne fort ha blitt en tragedie av uante dimensjoner, ikke bare for mannskapet
ombord, men også miljømessig for en allerede hardt belastet skjærgård, og ikke
minst for de mennesker som bor der ute.
Svovelsyre i slike volumer som kommer i direkte kontakt med vann, utløser enorme krefter og livstruende gasser som lett blir ført med vinden innover land.
Når det gjelder trygg ankringsplass for kjemikalieskip så er svaret to-delt. Ligger skipet som i dette tilfelle relativt nært land, er faren overhengende på grunn av små marginer til land.
Ligger skipet lengre ut i åpen sjø er mulighetene for rask assistanse prisgitt vær og sjøgang.
Den åpenbare konklusjonen må være at alt arbeide av mekanisk art på dekk som kan medføre risiko MÅ FORBYS. Den slags risikoarbeid må gjøres på verksted som har erfaring og utstyr.
Selv om rederiet Utkilen hadde innhentet tillatelse fra Veritas til å sveise på dekk,
viser ulykken at det ble begått flere kritiske feil i barrierestyringen.
Med tanke på mystisk etsende nedfall på Øra har jeg en undring, hvilke bedrifter
er det som bruker mye svovelsyre i produksjonen ?
Ragnar S Thorkildsen