- Sjødeponiet: En trussel mot miljøet og fremtidige generasjoner - et brudd på Grunnlovens § 112:

 «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Grunnlovens paragraf 112 fastslår at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Denne retten gjelder ikke bare for oss i dag, men også for fremtidige generasjoner.

Planene om et sjødeponi for forurenset masse fra mudringen av Borg havn, 475.000 m3, eller 760.000 tonn, strider mot denne grunnleggende rettigheten. 

Deponiet vil inneholde en rekke miljøgifter som kvikksølv, og faren for hittil ukjente giftlommer er mer enn sannsynlig. Vi minner om Det Norske Veritas prøvefunn på 9,2mg kvikksølv i 2006, og at fareklasse fem starter på 1,45mg.

Som vi tidligere har påpekt; Selv om mudderet hadde vært gullende rent, så vil det etter å ha blitt sprøytet ned på 55 meter, ispedd 70% vann, spre seg som et kvelende teppe over store områder og ødelegge alt liv. Med tillegg av miljøgifter blir dette katastrofalt for organismene og dyrelivet i Hvalerskjærgården, Oslofjorden og Ytre Hvaler Nasjonalpark. Fremtidens ekstremvær som nå sist, Hans, og storflommer i Glomma vil utvilsomt sette fart på utviklingen.

Det er uakseptabelt at vi skal overlate en slik tikkende miljøbombe til våre barn og barnebarn. De skal ha rett til å arve en ren og frisk natur, ikke en død og eller død/ forgiftet fjord.

Alle tiltak i forbindelse med mudringen er fokusert på selve arbeidet. Unngå grumsing (turbiditet), begrense for mye svinn av mudder ved oppgraving og nedføring etc. Når arbeidet er fullført, så skal deponiet (dumpeplassen) overvåkes i 10 år. Det vil si det som eventuelt havner der det skal av den suppen som blir pumpet ned, og ikke driver av gårde med en gang.

Denne 10-årige overvåkningen er et spill for galleriet og en hån mot Grunnlovens § 112. Det er ingen teknologi i verden som kan reversere dumpingen når den først har skjedd, og det er ikke et ord om hvilke tiltak som kan settes inn heller, de finnes ikke. Vi kan ikke gamble med fremtiden til Oslofjorden og de som lever der.

Saken som Greenpeace og Natur og Ungdom anla mot staten og oljeutvinning på feltene Breidabikk, Yggdrasil og Tyrving med basis i §112 ble vunnet av dem i Oslo Tingrett i januar i år på grunn av manglende konsekvensutredning av klima for utbyggingen, basert på en dom i Høyesterett i 2020. Dette viser at vi har et rettssystem som begynner å ta miljøparagrafen på alvor. I den saken behandlet Høyesterett hvorvidt staten hadde brutt grunnloven ved å gi tillatelse til oljeutvinning i Barentshavet uten å ha vurdert konsekvensene for miljøet på en grundig nok måte.

Vi har for eksempel en rett til å få kunnskap om landdeponi versus sjødeponi, også når det gjelder kostnadsbildet. Dette er en integrert del av pålagte konsekvensutredninger.

Denne kunnskapen har vi hittil blitt nektet innsyn i. Nå sitter øverste ansvarlige Fiskeri- og Havminister Cecilie Terese Myrset på klagesaken i denne forbindelse. Det nøles altså med å oppgi hva myndighetene mener det er å spare på å dumpe i Hvalerskjærgården, altså hva prisen på sjømiljøets ødeleggelse er.

Vi kan ikke gamble med sjødeponiet i Fredrikstad. Det er ikke foretatt konsekvensutredninger for noe "worst case" scenario, det er ingen føre-var tenkning, og det er null sjanse for å rette opp skaden når den skjer. 

Vi må si nei til denne uakseptable delen av mudreprosjektet og verne om Oslofjorden for fremtidige generasjoner.

Vi krever at:

• Planene om sjødeponiet på Svaleskjæra og Møkkalasset blir skrinlagt.
• Staten tar ansvar og beslutter at alt mudderet må i trygge deponier på land, i godkjente deponier som kan håndtere dette er på Øra og i Borge Pukkverk, nær havnen. Planlegg og bygg fremtidig renseanlegg. Arbeidsplasser og teknologi skapes.
• Fredrikstads politiske flertall Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet må slutte å gjemme seg bak Miljødirektoratets utdaterte tillatelse til dumpingen, og ta ansvar for egne velgere og nærnatur. Landdeponi vil ikke forsinke mudringen. De store skipene vil komme til. Forholdet til nabo Hvaler som skal påtvinges dumpingen av Fredrikstad, vil bli reparert. Vedta stopp dumpingen.
• Vi har et ansvar for å ta vare på planeten vår for fremtidige generasjoner. La oss ikke svikte dem. Vår lille flik som vi kan gjøre noe med NÅ er å stanse dumpingen i Hvalerskjærgården. Det får vi til!
• Grunnloven skal følges, selvfølgelig også § 112, i denne saken og alle andre.

Foreningen Redd Hvalerskjærgården

Per Arnold Wiig/ Morten Sandberg/Øystein Alme