Oppfordring til Kystverket: Istedenfor å slåss mot befolkningen, gå med den

Kystverkets prosjektleder Martin Fransson kommenterer 11.3.23 i Hvaler Budstikke vårt svar på Kystverkets pressemelding i samme avis 8.3.23.

Vi har forståelse for Kystverkets frustrasjon. Selvfølgelig er det vanskelig å møte så mye motstand på «oppløpssiden».

Forklaringen må være at prosjektet er så stort, og potensielle skadevirkninger likeså, at det har vært vanskelig for folk flest å ta det helt til seg. Det er kanskje derfor det hele har gått under radaren altfor lenge. Oppkjøringen til, og selve prøvemudringen, endret dette bildet kraftig.

Befolkningen forstår nå hva som er i ferd med å skje, og motstanden øker raskt.

Vi ønsker å «svare ut» Kystverket som følger:

Kystverket diskuterer ikke vår konklusjon om at 12-15 prøver ble tatt ut. Det er altså riktig. Isteden argumenterer de med at de kunne tatt mange færre.

Dem om det.

Prøvemudringen ble observert nøye fra Neptune Network. De registrerte ikke konsentrert dybdegraving på spesielle punkter.

Her må det bli påstand mot påstand.

Heller ikke våre opplysninger om at det er 130 kjerneprøver som ligger til grunn for de ca. 600 prøvene blir diskutert, men det blir etterlyst navn på veileder, opplysninger om at 320 kjerneprøver ville vært riktig og dokumentasjon på at prøvene ble redusert pga kostnader.

Svaret: Fra «Sedimentkartlegging av forurensingsmektighet 2013: “Siden tiltaksarealet er 800.000 m2 skulle det i henhold til veileder TA-2960/2012 [6] tas 320 kjerneprøver. Dette ble vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart grunnet både omfang, prøvehåndtering og økonomi.

Rambøll er av den oppfatning at hvis de gjennomførte undersøkelsene viser klare geografiske trender eller dybdegradienter i utbredelse av forurensede sedimenter er dataene representative for området.”

Vi synes det er mer enn betenkelig at Kystverket ikke vil ta til seg muligheten for at «gamle synder» ligger begravet.

Vi har funnet Niva rapport 338/88 (1988) som beskriver området som sterkt forurenset, bl.a. med kvikksølv fra Borregaard. Borregaard slapp som kjent ut 130 tonn kvikksølv fra 1948 til slutten av 1900 tallet, hvorav halvparten regnes med å ligge i Glommaestuariet.

Fareklasse V (5) i kvikksølv starter på 1,45/mg/kg masse. Det Norske Veritas fant i 2006 flere prøver med skyhøye verdier med 9,2 som den verste, men også flere over 4, over 2 etc.

Vi mener det ikke bare er en mulighet for hot spots eller giftlommer, men at dette er mer enn sannsynlig. Det vil ikke Kystverket ta til seg eller diskutere, de mener alt er god til moderat tilstand.

Vi legger imidlertid merke til at Kystverket nå ikke ønsker å gjenta sin påstand om spredning av tre kg kvikksølv totalt.

Rapporten fra Miljødirektoratets tilsyn var 5 avsnitt med avvik, med til sammen ca. 15 punkter. Det er et faktum, og Kystverket diskrediterer seg selv ved å diskutere dette.

Det er helt korrekt at rettsaken ble «tapt» av Neptune Network, men det var etter at Kystverket ca. to timer inn i saken (Redd Hvalerskjærgården var til stede) plutselig erklærte at prøvemudringen var over!

Svært overraskende trekk, og det tok bort grunnlaget for saken som var å stanse prøvemudringen.

1-0 til Kystverket der.

Når det gjelder partikkelspredning så står vi på vårt, og det vi har sagt tidligere. Kystverket unnskylder seg med at nedføringen i rør har de blitt pålagt. Det er riktig, Miljødirektoratet har gjort det, men det blir ikke bedre av det. Alternativene er uansett like ille.

Avslutningsvis vises det til at prosjektet skal overvåkes i 10 år etter avsluttet arbeid. Dette synes vi er spesielt interessant. Hva skjer hvis/når alarmen går? Blir det sendt ut et slags Tsunamivarsel? Altså noe som ikke kan stanses, alle må berge seg selv? Det er nemlig ingen måte å reversere giftdumpingen på.

Eller hva skjer hvis det kommer en virkelig storflom i Glomma etter 11-12 år (eller mer) som virkelig snur opp ned på alt? Ingen ting kan gjøres.

Vi ønsker å komme med en oppfordring til Kystverket: Istedenfor å slåss mot befolkningen, gå med den. Kystverket har i hovedprosjektet allerede garantert at ca 700.000m3 skal på land. Da må de ha en plan for dette. Volumet er det samme som delprosjektet nå, og ting tyder vel på at det kanskje blir med det.

Legg frem planen, hvor skal dere legge disse 700.000m3, og hva koster det?

Hva koster BAT importert fra for eksempel Nederland eller Tyskland, i forhold til grabbmudring?

Så får det bli opp til sentrale myndigheter å finansiere dette. Vi kan love at vi og alle skal gi Kystverket all støtte vi kan for at en slik plan blir gjennomført!

Da får Borg havn mudringen den trenger, og befolkningen slipper en potensiell miljøbombe midt i matfatet. Det må kalles en vinn- vinn situasjon!

Alt mudderet må på land.

Med vennlig hilsen

Redd Hvalerskjærgården

Nei Til Kystverkets sjødeponi – alt på land.

Per Arnold Wiig, leder

Morten Sandberg, styremedlem

www.facebook.com/REDDHVALER

reddhvaler@gmail.com