- Nexans i Halden skal ikke forurense mer enn nødvendig, skriver Statsforvalteren

Kilde: NRK - Næringslivet, 1. oktober 2024.

Statsforvalteren har gitt kabelprodusenten Nexans i Halden tillatelse til mer enn dobleproduksjonen av strømkabler, fra 28.000 tonn til 70.000 tonn. Dette vil øke utslippene av mikroplast i sjøen fra 10 kg til 20 kg i året.

Da er det sårt å se bilder av frivillige og barn som bruker av sin tid for å holde strendenefri fra plast. 

Kjølevann rett i fjorden er 80.000 kubikkmeter. Statsforvalteren slår fast at samfunnsnytten ved virksomheten er større enn ulempene for miljøet og menneskene som er i miljøet.

"Nexans skal ikke forurense mer enn nødvendig", skriver seksjonssjef Kari Skogen i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Nexans skal selv (!) overvåke alle utslipp nøye, og jobbe for å redusere disse ytterligere.

Nylig satte regjeringen og Jon Ivar Nygård av 106 millioner kroner til nettopp denne seilingsleden. I Nasjonal Transportplan (NTP) perioden 2025-2036, er prosjektet foreslått gjennomført.

Kommunikasjonssjef hos Nexans i Halden, Kristin Hessen, sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård er på riktig side av fjorden, noe som kan tolkes fritt .

Norge har flere hundre terskelfjorder. Sverige har to, spisser Kristin Hessen overfor Kystens Næringsliv.

Norske myndigheter ønsker å fjerne problematiske grunner og fjellformasjoner, men sier ingenting om hvilken metode som skal benyttes, eller hvor man skal gjøre av massene. Svenske myndigheter er lite interessert, og har som mottrekk innlemmet sin side av fjorden, leden i EUs Natura 2000-prosjekt.

Det betyr tungtveiende vern og et bastant nei fra svenskene-slik de også ga uttrykk for i 2002 og i 2008. 

NRK skrev om denne saken. Det er i følge Kristin Hessen totalt tre undervannsterskler som begrenser hvor store fartøyer som kan tas inn til Nexans. 

Så en dårlig skjult trussel fra Hessen: Vi har vært heldige så langt. Det er kontinuerlig diskusjon om hvor investeringene skal tas, og det finnes ingen garantier for at dette havner i Norge, sier Hessen om det franske eierskapet.

Det hun glatt unnlater å si noe om er at det franske selskapet hun representerer, omsatte for 8,5 milliarder kroner, men vel neppe vil bidra med noe for å få lettere og mer økonomisk tilgang til kaianlegget ved fabrikken. 

Det anses sikkert bedre at det norske samfunnet, via skatteseddelen, finansierer adkomsten til en bedrift som neppe har lagt mye vekt på adkomsten før de besluttet å fordoble produksjonskapasiteten.

Hensynet til giftig utslipp og et forringet maritimt miljø, blir nærmest benevnt i en bisetning. 

Det blir nærmest gjort et poeng av at vår samferdselsminister, Jon Ivar Nygård, sier at prosjektet er etterlengtet, men har noen komplikasjoner ved seg, siden fjorden ligger på begge sider av riksgrensen.

Vi bør prise oss lykkelig som har felles eie i fjorden, for det er beviselig en mye større respekt og anerkjennelse av miljøets betydning i Sverige enn i vårt eget land. Her er bare de økonomiske aspektene toneangivende - dessverre.

Selv om terskelfjorder i sin natur er problematiske , med stadig lavere utskifting av vannmasser og oksygen i takt med høyere havtemperaturer, hefter det også en viss risiko med tiltakene som er planlagt. 

Det mener Ann-Marie Ljungberg og Ingrid Eriksson Berg i Svenska Naturskyddsføreningen. 

De er, i likhet med svenske myndigheter, bekymret for tiår med tungindustri som helt frem til 1980-tallet slapp ut PAH,PCB,DDT og HCH i blant annet Iddefjorden. Både mudring og høyere utskifting av vann , vil kunne virvle opp gamle synder, frykter de. 

Vi må huske at alt som tidligere har blitt sluppet ut i fjorden, ligger igjen i akkurat de sedimentene som skal mudres, og som gjør at fjorden på nytt risikerer å dø når tungmetaller og andre giftige og miljøfarlige stoffer kommer ut i vannet, heter det i en kronikk i lokale Halden Arbeiderblad.

Det blir hevdet at Nexans taper millioner fordi fjorden der de frivillig har etablert seg, er for grunn, mens Sverige nekter Norge å gjøre Ringdalsfjorden dypere.

Noen eksempler på hva Nexans regner som unødvendige utgifter:

Ekstra kostnader, ved tre ganger å måtte frakte gods med lekter til Fredrikstad for omlasting til havgående fartøy. Kostnad ved dette er 42 millioner kroner.

Så kan man gjerne spørre seg; er ikke disse transportutgifter kalkulert inn i varens kostnadsberegning?

Om de 42 millioner basert på tre vareleveranser er tapsberegnet for Nexans, så kunne pengene kanskje like gjerne vært investert i mudringskostnadene?

Eventuell mudring og sprengning medfører dybde for skip med 10 meters dypgang. Det omfatter 40.000 kubikkmeter mudring og 38.000 kubikkmeter fast fjell som må sprenges vekk.

Sverige er beskyttet av EU-direktiv, det såkalte EU Natura 2000-prosjekt. Miljøminister i Sverige, Åsa Romson, har overfor norske myndigheter understreket at området er "særskilt sårbart fra et økologisk synspunkt", og at det er viktig for fiske, naturvern og friluftsliv. 

Saken har også vært oppe i svenske Riksdagen. Samtidig har hun understreket at dersom prosjektet skal gjennomføres, så må det få tillatelse både av Länsstyrelsen, av mark- og miljødomstolen, og av den svenske regjeringen. 

Husk at dette er en del av et såkalt Natura 2000-område, et nettverk av beskyttede naturområder i EU, i henhold til art-og habitatdirektivet.

Nexans i Halden har utvidet kapasiteten sin til over det dobbelte ved nytt fabrikkanlegg, og så søkes det Statsforvalteren om økte utslippstillatelser, og det blir imøtekommet, med begrunnelsen at næringsgevinsten er større enn ulempen for miljøet. 

Dette er kanskje oppskriften for potensielle hus/hytte-byggere: Bygge først, søke etterpå.

Til kommunikasjonsdirektør Kristin Hessen: Du skal elske dine kostnader, det er de som skaper dine inntekter.

Det har vel neppe noen gang blitt anskueliggjort hvor rå og ubarmhjertig profitten er, kontra miljøet vi skal, og må leve i. 

Kystverket i Norge har et pragmatisk forhold til det marine livet i havet og dets muligheter for å opprettholde sin eksistens. Her er det fortsatt bedriftens røst som legger premissene, og Kystverket er et lydig verktøy.

Østfold, og spesielt Hvaler, med sine øyer, holmer og skjær ved utløpet av store Glomma, som gjennom årtier har akkumulert forurenset og giftig slam fra en industri som ikke alltid var så nøye. Borregård har gjennom mange år sluppet ut over 70 tonn kvikksølv, en av de mest dødelige giftene. 

Derfor bør vi som bor ved Glommas utløp takke vår skaper for at et land som Sverige, i motsetning til norske Kystverket, tar levevilkår og miljø på alvor.

Hvaler Budstikke, ved sin uredde redaktør Jan Torkel Torstensen, publiserte 16.mai 2025, en artikkel som burde få håret til å reise seg på hodet hos mange av de i Fredrikstad kommune som bifalt dumping av giftmudder ved Hvalers grense. 

Artikkelen avslører Tjärnø Marine Laboratory , drevet av Universitetet i Gøteborg, sine omfattende målestasjoner for vannforurensning som følge av prøvemudring i Glomma, utført av norske Kystverket. 

Artikkelen må falle de som tillot og ivret for mudring tungt for brystet. 

Undertegnede har ved gjentatte anledninger advart Fredrikstad kommune om at de kan komme i et meget stort erstatningsansvar. Ref, forurensningsloven /granneloven.

Jeg vil anbefale Fredrikstad kommune å finlese artikkelen i Hvaler Budstikke, om alarmerende høye måleverdier av det giftige stoffet kvikksølv, mest på de målestasjoner som ligger nærmest Glomma og prøvemudringen. De høye måleverdiene av kvikksølv ble forøvrig politianmeldt.

Mvh Ragnar S Thorkildsen