Senterpartiets Steinar Andreassen mener prosjektleder Martin Fransson etterlater et inntrykk av at det er én sannhet, og den sitter Kystverket på.

Senterpartiet til Kystverket: - Hvorfor blir ikke bekymringer og advarsler fra fagmiljøer hensyntatt?

Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens mening.

Publisert

Hvorfor blir ikke bekymringene og advarslene fra fagmiljøer som Inspiria, Nasjonalparkforvalter, marinbiologer med flere, hensyntatt, eventuelt dementert av de ansvarlige for farleisprosjektet?

Det virker som alle kritiske røster behandles som udokumentert støy og forstyrrelser, og at sannheten og fasit besittes uten tanke for at andre kan bringe inn viktig informasjon.

Det er vel full enighet om at det skal og må mudres ved Øra, for å sikre farleien og hindre stadig oppvirvling fra skipstrafikken.

Samtidig er det er full uenighet om hvor giftig mudderet er, og hvordan utrednings-, prøve- og overvåkningsjobben er gjort.

For menigmann blir forklaringene mer og mer komplekse og vanskelige å forstå.

Senterpartiet mener følgende: Uavhengig av giftinnholdet i massene så vil det å grave på ni meters dyp med en gravemaskin i en elv som renner forholdsvis friskt, nødvendigvis måtte påføre plante- og dyrelivet der, og i et større område nedstrøms, skader og nedslamming når vi snakker om mudring i dette omfanget.

7 kilometer sør fra grensen til Øra naturreservat, der bløtbunnsområdet er grunnlaget for det unike fuglelivet, skal Kystverket deponere massene ved å pumpe/spyle det ned mot bunnen.

Dette området får en enda større påkjenning. Organismene som finnes der vil dø ut, og bunnvegetasjon/tareskoger på bunnen slammes ned.

Drar vi videre 6 kilometer sør, kommer vi til nasjonalparken. Der utreder nå Miljødirektoratet verning av minst 100 kvadratkilometer hav for restaurering av bunnsamfunn.

Her er det dårlig samhandling mellom tiltakene.

Dette tiltaket kan ikke forsvares opp imot tilstanden Oslofjorden befinner seg i, og vedtatte forpliktelser Norge har bundet seg til, og som et rikt land burde fronte.

Vi har FN s bærekraftsmål, vi har Nasjonal handlingsplan for natur, Montreal-avtalen, helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord, og ikke minst naturmangfoldslovens føre-var-prinsipp.

Dette kan ikke reverseres i etterkant.

Behovet for å mudre er det vi mennesker som har - ikke naturen. Vann og sedimenter som føres med Glomma og blandes med avløp fra renseanlegg og industri av ymse slag, kan ikke kalles upåvirket og naturlig.

Skal vi i 2023 la miljøet betale prisen?

For finnes det noe annet argument enn penger for å ikke bruke det beste utstyret, suge slammet opp, legge det på landdeponi, og gjenbruke det som en ressurs?

Det burde være mulig for Kystverket, ved Fransson, å ta til seg og vurdere annen faktabasert informasjon enn den de selv har innhentet.

Inntrykket han etterlater er at det er én sannhet, og den sitter Kystverket på.

At andre instanser har definert hvordan oppdraget løses, frir ikke Kystverket fra å tenke selv. At de skal overvåke området i 10 år etterpå blir en mager trøst, da dette er et tiltak som ikke kan reverseres når det først er gjort. Derfor er føre-var eneste riktige i denne saken.

Kystverket tar ansvar for sjøveien, skriver de, kanskje Miljødirektoratet bør ta ansvar for miljøet, og gjøre dette til et forvaltningsprosjekt for elvedeltaet Øra?

For Hvaler Senterparti

Steinar Andreassen

Powered by Labrador CMS