- Når kart og terreng ikke stemmer

Når kart og terreng ikke stemmer...da er det en god leveregel å følge terrenget, heller enn kartet. Svært få av de som virkelig kjenner havet rundt Hvaler kjenner seg igjen eller forstår argumentasjonen for de drastiske tiltakene som trer i kraft 1/1-2026.

Det er litt rart å observere hvordan noen, nå sist Halvor Torgersen og Ottar Johansen, forsøker å underkjenne det som kalles realkompetanse.

I hele denne prosessen med tiltak for å bedre miljøet i Oslofjorden, er det en tydelig tendens til å helt se bort fra kunnskapen og erfaringene som fiskere og andre som jobber tett på naturen hver dag, forsøker å formidle til forskere og politikere.

Det er sterkt beklagelig og frustrerende å være vitne til den massive arrogansen og likegyldigheten som noen klarer å oppvise, selv når de står med fakta i hendene. 

"Vi hører hva du sier, men vi har alt bestemt oss for hvem vi skal lytte til", er det de egentlig sier til fiskerne når de har fått skikkelig og grundig info.

Helt konkret, så ber vi om at forskningen skal ta fiskeriet på alvor. Vi ber om mye MER forskning på forholdene i fjorden, ikke mindre: 

• Vi undres over uviljen til å foreta grundige undersøkelser i de områdene som har vært trålfrie siden nasjonalparken åpnet. 
• Vi undres over uviljen til å benytte tall og bakgrunnsdata fra fiskeriene, som fiskerne har "vasket" for for systemfeil.
• Vi undres SÆRLIG over at det ikke er foretatt noen form for konsekvensanalyser for et vedtak som er ugjenkallelig og sterkt inngripende for ikke bare enkeltpersoner, men hele yrkesgrupper og kommuner.

Lovverket stiller faktisk krav til konsekvensutredninger i nesten alle sammenheng, mens det her er helt utelatt av regjeringen selv.

Vedtaket ble bekjentgjort midt på sommeren i en valgkampinnspurt, uten tvil for å demonstrere "handlekraft" for de mange rundt fjorden som over tid har fått høre at "Oslofjorden er død".

Det må selvfølgelig gjøres mye for å forsøke å bedre miljøet i fjorden, og det krever en mye bredere og bedre innsikt enn vi har i dag. Null-fiske er ikke bare det mest drastiske og inngripende tiltaket, men også det som blir vanskeligst å analysere virkningen av.

Vi må regne med at enhver positiv endring i bestander og forhold heretter vil bli forklart med effekten av null-fiske. 

Hvis store positive endringer lar vente på seg, vil tiltakene bli forlenget med 10 år til, osv.

Derfor må vi ha et regime som sikrer at Hvalers fiskeri, og særlig reketrålingen, ikke bare overlever, men trekker til seg unge og nye mennesker som vil satse på et liv på fjorden.

Sett på denne bakgrunnen var vedtaket i kommunestyret et helt nødvendig signal fra kommunen til sentrale aktører, og et innspill som listet opp en mengde framtidsrettede tiltak som viser hvor viktig Hvalers fiskerimiljø vil være for forskning og miljøarbeid framover.

I eventyret "Keiserens nye klær" ropte et lite barn: "Men han har jo ikke noe på!", da keiseren viste seg i all sin nakenhet. La oss få være barnet i denne fortellingen.

Hans Herman Utgård