-  For et demokrati vi har på Hvaler!

Det er interessant hva som kan skje når det er ferietid, journalisten fra Fredriksstad Blad ringer og ordføreren svarer fra sommerferien.

Denne gangen handlet det om at Arild Aaserud ønsker å utvikle et turistanlegg/hotell nord på Stokken. Som ordfører svarte jeg at idéen tidligere var presentert som en orientering for planutvalget, og at politikerne ga positive tilbakemeldinger. Jeg var også tydelig på at dersom dette skal bli noe av, må det selvfølgelig fremmes som en reguleringssak og behandles gjennom de ordinære demokratiske prosessene.

Jeg har aldri sagt at kommunestyret har godkjent prosjektet. Jeg tar det som en selvfølge at de som sitter i kommunestyret vet dette. Jeg sa heller ikke at jeg hadde ringt Aaserud for å gi ham klarsignal.

Aaserud ringte meg om andre saker, og det ble også snakket om idéen for Stokken og den positive responsen dette hadde fått da den ble presentert for planutvalget.

Aaserud vet like godt som meg at en ordfører ikke kan si: "Ja, dette høres fint ut. Bare sett i gang!"

Så sikre var vi nok begge på at alle kjenner de formelle trappetrinnene i en plansak. Der tok jeg feil.

Jeg hadde sommerferie og ba ikke om sitatsjekk. Det skulle jeg ha gjort.

For overskriften og vinklingen ga et ganske annet inntrykk enn det jeg opplevde at jeg hadde svart på. Og da tok det fyr i kommentarfelter og sosiale medier. Folk på Hvaler våknet for alvor til liv.

Og vet dere hva? Midt oppi alt sammen ble jeg faktisk litt stolt. For et demokrati vi har på Hvaler!

Plutselig var svært mange opptatt av maktfordeling, planprosesser og begrensningene i ordførerens myndighet. Og blant de høyeste kritiske røstene finner vi Høyre og FrP. Noen av reaksjonene kunne nesten gi inntrykk av at ordføreren på Hvaler hadde kopiert Trump og andre autoritære ledere:

"Her har ordføreren bestemt seg, ringt utbyggeren og sagt "kjør på", og så får demokratiet og planprosessene komme halsende etter".

Hadde jeg faktisk gjort dette, ville kritikken vært helt på sin plass. For slik kan ikke en ordfører opptre.

Men det er her hele debatten får et ganske interessant paradoks. For nettopp fra Høyre og FrP hører vi ofte at kommunen er sendrektig; at det må drives mer som en bedrift og bli mer effektiv. Beslutningsveiene må bli kortere. Det må være mer handlekraft. Mindre byråkrati. Ting må gå raskere.

Og ordføreren blir ikke sjelden omtalt som om hun skulle være en slags administrerende direktør for hele kommunen – en som bør kunne skjære gjennom, ta beslutninger og "få ting gjort".

Men hva skjedde da noen trodde at ordføreren faktisk hadde oppført seg slik? Da kom protestene umiddelbart: En ordfører kan da ikke bare bestemme! Nei det kan hun faktisk ikke. Og takk og pris for det.

Det er kanskje det mest interessante ved hele denne lille sommerstormen.

En kommune er ikke et aksjeselskap, og en ordfører er ikke kommunens administrerende direktør. Å drive kommune er noe helt annet enn å drive en bedrift.

Kommunen er et demokrati. Vi er samtidig en stor tjenesteleverandør, arbeidsgiver, innkjøper, samfunnsutvikler, demokratisk arena og offentlig myndighet.

Kommunen skal utvikle lokalsamfunnet, men vi skal også forvalte lover, naturverdier, fellesskapets interesser og rettighetene til mennesker som berøres av beslutningene våre.

Det samme gjelder Stokken.

Jeg mener det er positivt at mennesker ønsker å investere på Hvaler. Jeg vil at kommunen skal ha god dialog med næringslivet, og jeg ønsker at mennesker med gode idéer skal komme tidlig til kommunen og presentere dem. Vi trenger arbeidsplasser. Vi trenger næringsutvikling.

Og kommunestyret har selv sagt at Hvaler trenger flere muligheter for overnatting. Initiativtakere skal møtes med interesse og åpenhet. Men derfra må de gå gjennom den samme døra til plan- og bygningsloven som alle andre.

Høyres Lars Egil Lande har blant annet reist spørsmål om et hotell senere kan seksjoneres og ende opp som private fritidsboliger. Det er et helt legitimt spørsmål. Og det er derfor planlegging tar tid, for å sikre at resultatet ivaretar det som er viktig for Hvaler.

Det som Lande peker på er nettopp slike spørsmål politikere skal stille når en eventuell reguleringssak kommer til behandling. Og det samme gjelder for hotell på Sand som er en plan som politikerne har lagt ut på høring.

Et annet paradoks som kommer frem i denne debatten er at de debattantene som nå er mest bekymret for at ordfører sier ja til utbygging, også er blant dem som i andre saker kritiserer kommunen for å være for streng. Men det som oppfattes av noen som strengt, har en funksjon fordi det skal ivareta de planene politikerne selv har vedtatt.

 Å si nei til noe, betyr å si ja til veldig mye annet. Kommunen skal både legge til rette og sette grenser, ønske næringslivet velkommen og ta vare på naturen. Kommunen skal bidra til utvikling og ivareta fellesskapets interesser. Kommunen skal lytte til de som ønsker å bygge – og til naboen som blir berørt.

Noen ganger betyr det at svaret blir ja. Andre ganger nei, men de aller fleste får ja.

Det er nei-vedtakene som får spalteplass i media, noen ganger tatt ut av kontekst og uten å vise til det forvaltningsansvaret politikerne har vedtatt.  Kvalitet, trivsel og vern av det vi setter høyest kommer ikke gratis, det tar tid å forvalte fordi det krever kunnskap gjennom utredninger. Dette skal ligge til grunn for de vedtakene politikerne må gjøre.

Det er ikke mangel på handlekraft eller sendrektighet. Det er demokrati.

Mona Vauger, ordfører på Hvaler