Trenger vi en debatt eller en dialog om Hvaler?

Trenger vi en debatt eller en dialog om Hvaler? Kanskje løsningen er en debatt som leder til en dialog?

Ordet debatt kommer fra det franske verbet "battere", som betyr å slå eller å kjempe, samt prefikset de som kan brukes både for å forsterke en betydning eller gi en motsatt betydning. 

Betyr det muligens at en debatt både kan forsterke og roe en kamp samtidig? Hva utfallet blir avhenger uansett av menneskene som debatterer.

Det er fascinerende å lese hvor skråsikre meninger enkelte har når de skriver et debattinnlegg om Hvaler. 

Uansett om innlegget handler om Åttekanten skole, bygging av nytt hotell på Sand, nytt byggefelt på Rød, kommunens budsjett, eller lignende, er det ingen rom for tvil og moderasjon. 

Selvfølgelig er det viktig å fremvise sin side av saken, og den konklusjonen man har kommet fram til, basert på de fakta man har lagt vekt på. 

Det finnes imidlertid alltid andre fakta, andre perspektiver og andre mennesker. Det finnes alltid noe tvil, og det er nødvendig for videre utvikling. 

Vitenskapen tviler alltid, til og med i de tilfellene hvor vitenskapen selv innehar bevis. Tvil genererer et behov for å søke mer kunnskap, og holde utviklingen i gang. Man lærer av hverandre. Både mennesker og samfunn utvikler seg gjennom en trang til å vite mer, bredere, dypere...

Svært mange debattinnlegg om Hvaler er skrevet med så lite toleranse, og med en så skarp tone, at de ligner på prestens preken fra 1700-tallet. 

Der alle er forventet å lytte med bøyd hodet uten å lage en lyd, foruten når man avslutter med "amen". 

Hvis man motsier et innlegg, så kommer et hylekor med de mest nedlatende og uhyggelige kommentarene, som igjen gjør at man velger å tie. Dette fordi man ikke klarer å holde ut aggresjonen man blir møtt med, og ofte i tillegg personlige angrep som ikke har noe med debatten å gjøre. 

Sosiale medier elsker slike saker, for det gir så mye god gratis underholdning. 

Spørsmålet er om den virkelig er gratis, for dette skaper et stort, langsiktig problem. Sakte men sikkert dreper samfunnet demokratiet på denne måten. De som hyler mest får all oppmerksomhet. Hva med de som hvisker eller tier?

I dag virker det som det er viktigere å ha rett enn å finne en løsning. Det er lett å ha rett når man er en-dimensjonal og ensidig, men vi trenger gode løsninger på samfunnets store og små problemer. 

Gode løsninger er alltid et sted midt i mellom alle meningene til de forskjellige grupperingene. Det er det som Aristoteles kaller "den gyldne middelveien". 

Hvis vi mister respekten for andre menneskers verdisyn, meninger og ønsker, så ville det medføre et enormt tap. Dette gjelder uansett hvilken side hver enkelt står på, og uavhengig av saken det måtte gjelde.

Vennlig hilsen Silvija Lande

LES OGSÅ SILVIJAS MENINGSINNLEGG I HVALER BUDSTIKKE: INFORMASJONSMAKT OG KILDEKRITIKK