Barnas side

FISK: Med sin slangeformede kropp , sine lange reiser og evnen til å forflytte seg på land er ålen noe helt for seg selv.

Foto: Shutterstock / NTB

Ålens lange reise

De gamle grekerne trodde ålen oppsto helt av seg selv, fra myr og gjørme. Men for hundre år siden fant man ålens gyteplass – altså stedet der de formerer seg – i Sargassohavet utenfor Karibia.

Åshild Skadberg / NTB 46800763 | post@hvalerbudstikke.no

Publisert lørdag 01. juli 2023 - 07:06

Som "baby" har ålen fasong som et lite blad. Noen av ålebabyene ender i Norge når de er to-tre år gamle. Vel framme ved norskekysten har ålen blitt til en glassål – et gjennomsiktig fiskebarn på størrelse med en stoppenål. Glassålen svømmer fra havet og inn i elver og bekker. Etter hvert blir den større og litt gulfarget. Den fortsetter reisen inn i landet. Om natten kan den komme opp på land og bukte seg som en slange over fuktige områder.

Etter 15–20 år i ferskvann er ålen voksen. Da vil den hjem til Sargassohavet og lage ålebarn! Ute i saltvann endrer den seg igjen: Øynene blir større og kroppen sølvfarget. 6000 kilometer senere er ålen tilbake der alt startet.

Gjeter som spytter

Lamaer holdes som husdyr på samme måte som sauer, for at menneskene skal få kjøtt og ull. Men de kan også brukes til å gjete sauer! Lamaen jobber med å samle saueflokken, og den holder utkikk. Hvis det kommer et rovdyr for å ta en sau, skriker lamaen veldig høyt.

Lamaer kan sparke og spytte når det trengs. Vanlig spytt fra munnen brukes mot andre lamaer, når de vil ha maten for seg selv. Magesyrespyttet, som er mye sterkere og mer illeluktende, brukes når de skal forsvare seg selv og sauene mot rovdyr. Da sender de en fæl spyttklyse rett mot øynene til rovdyret.