- Hvaler kommune kan være i ferd med å ofre allemannsretten

Hvaler kommune kan være i ferd med å ofre allemannsretten ved å gi bort hundrevis av
dekar av fellesskapets sjøareal i Singlefjorden. Saken gjelder selvsagt Pronofas planlagte oppdrettsanlegg for sjøpung (tunikater).

Men - hele oppdrettsanlegget hviler på et paradoks; prosjektet gir ingen lokale gevinster, truer kystfiskeriet og skal forsyne en industri som som ødelegger norske fjorder.

Vi snakker om sjøpungmel levert til lakseoppdrett .

Motstanden mot åpne laksemærer i oppdrettsanlegg blir tydelig demonstrert gjennom
heftige debattinnlegg langs hele kysten, ett eksempel er i avisen Kyst og Fjord.
Motforestillingene som går igjen er at de nære kystfiskerne blir fordrevet av kapitalen.

Når kommuner tillater privatisering i strandsonen og kystsoneplanen, argumenteres
det nesten alltid med lokale arbeidsplasser og skatteinntekter.
Sannheten i Pronofa-saken er at Hvaler kommune hverken har fått bindende tilsagn
om faste arbeidsplasser eller økonomiske inntekter. Det finnes ingen produksjonsavgift
til kommunekassen, og foredlingen vil etter alle solemerker skje andre steder enn Hvaler.

Hvaler sitter igjen med risikoen, mens fellesskapet mister tilgangen til sjøen.

Tall og analyser fra forskningen til professor Christoffer Toerdsson viser at prosjektet
neppe er i stand til forrentning.

Havforskningsinstituttet sine strømningskart  og de hydrografiske forhold viser at
Singlefjorden er fundamentalt uegnet for denne typen storstilt industri.

Ovennevnte strømkart viser også at Pronofas hovedargument for å få konsesjon,
nemlig at oppdrettsfarmen ville rense Oslofjorden for nitrogen og fosfor er fullstendig
grepet ut av løse luften.

Store ferskvannssjokk , enorme mengder ferskvannstilførsel fra Glomma og Halden
gjør saltgehalten i de øvre vannlagene ustabil. Sjøpungen risikerer massedød under
flomperioder.

Når det gjelder isgang er Singlefjorden beryktet i så måte. Det brøytes
ofte i farleden inn til Halden for å holde åpen råk for den kommersielle nyttetrafikken.
Det er med andre ord stor risiko for omfattende ødeleggelser på utstyret i anlegget.

Oslofjorden og Singlefjorden sliter allerede med kritiske oksygennivåer i bunnvannet.
Store installasjoner som bremser vannsirkulasjonen risikerer å kvele fjorden ytterligere.

Det store bærekraft-paradokset er hva dette fôrmelet fra sjøpungen faktisk skal brukes
til. Dette fôrmelet selges som for til den tradisjonelle lakseoppdrettindustrien.
Kystnære fiskere og miljøvernere langs hele kysten, har i mange tiår sett hvordan
åpne mærder kveler fjordene med lusepress, rømming og enorme utslipp fra for,
medisiner og avføring. 

Nå skal våre lokale fiskere forvises fra sine tradisjonelle fiskeplasser i Singlefjorden
og allemannsretten skal vike,-for å produsere for til en industri som kystfiskerne
langs hele kysten er innbitte motstandere av fordi de mister levebrødet sitt.

Denne saken er fullstendig meningsløs og må stanses.

Beskrivelse og analyse av prosjektet er nå formelt spilt inn til Statsforvalteren,
Fylkeskommunen og Hvaler kommune. Dokumentene ligger på de offentlige postlistene.
Lokalpolitikerne på Hvaler kan ikke lengre gjemme seg bak fine ord om "grønn
sirkulærøkonomi" fra PR-byråer.

Når uavhengig forskning i Bergen i tiår viser at tunikatprosjektet er et økonomisk og biologisk sjansespill, må Statsforvalteren og politikerne sette foten ned.

Vi kan ikke ofre Singlefjorden for at private investorer skal gamble med fellesskapets
arealer og miljø.

Ragnar S Thorkildsen