- Når kommunen ikke ser at næringslivet blør

Det er noe grunnleggende galt når kommunen lever i troen på at de gjør en god jobb for næringslivet, mens bedrift etter bedrift kjemper mot systemet – ikke med det.

For det er nettopp det som skjer på Hvaler nå. Når en etablert og anerkjent restaurant som Første Reis velger å stenge dørene midt i høysesong, er det ikke bare et enkeltstående tilfelle. Det er et rop om hjelp. Det er en markering av frustrasjon og utmattelse, og ikke minst et symptom på en dypere utfordring i møtet mellom kommune og næringsliv.

Kommunedirektøren uttaler at han ikke kjenner seg igjen i kritikken. Det burde i seg selv være alarmerende. Når én etter én av de næringsdrivende i kommunen peker på det samme – manglende tilrettelegging, dårlig dialog, uforutsigbarhet og økonomisk uforstand – da nytter det ikke å si at man "ikke kjenner seg igjen". 

Da bør man våkne.

Kommunens utfordring er ikke nødvendigvis vond vilje. Det er mangelen på forståelse. Det er mangelen på næringslivskompetanse. Det er paragrafrytteri, i møte med folk som har hele sin økonomi og fremtid investert i lokale arbeidsplasser. Det er et system som sier "vi må følge prosessen" – mens folk sliter med å betale lønn.

Næringslivet på Hvaler – enten det er reiseliv, servering eller håndverk – er selve grunnmuren i den levende kommunen vi liker å skryte av i brosjyrer og strategiplaner. Men disse aktørene får altfor ofte følelsen av å stå alene. De møter en kommune som vegrer seg for å gi klare svar, som utsetter og trenerer, og som heller bruker ressurser på byråkrati, enn på reell næringsutvikling.

Dette handler ikke om å få særbehandling eller "snarveier". Det handler om samarbeid. Om at kommunen skal være en medspiller – ikke en motspiller. Det handler om at kommunen må forstå at for en bedrift betyr usikkerhet tapt inntekt, økt risiko - og i verste fall nedleggelse.

Hvor mange flere skal måtte stenge før Hvaler kommune tar dette på alvor?

Hvis kommunen virkelig mener alvor med at de ønsker vekst, bosetting, lokale arbeidsplasser og et levende sentrum, må de først anerkjenne realiteten: At næringslivet blør – og at kommunen bærer en del av ansvaret.

Det er på tide med mer enn befaringer og møter. Det er på tide med en ny holdning. Det er på tide med en kommune som forstår at næringsliv er mer enn reguleringsplaner, skjemaer og avslag.

Det er mennesker. Det er arbeid. Det er liv.