Kystverkets pressemelding «Lærerik prøvemudring i Fredrikstad» er skremmende lesning
Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens mening.
Det er litt forstemmende å lese Kystverkets selvforherligelse i deres pressemelding fra 24. februar.
Vi må innrømme at våre første assosiasjoner ikke er til anstendige fagfolk med ansvarsfølelse og ydmykhet overfor oppgaven, men heller til bruktbilselgere som skal ha salget i boks.
Det er bra at Kystverket mener de lærte mye om mudring og dumping fra prøvemudringsprosjektet. Samtidig sniker en tanke seg inn; Er det virkelig nytt for dem alt sammen?
At den virkelige læringen skal skje i hovedprosjektet er bekymringsfullt.
Det skrytes av at de tok prøver for hver 300. kubikkmeter masse, og at dette skal være 10 ganger mer enn pålagt.
Dette høres jo flott ut?
I virkeligheten betyr det at de tok 12-15 prøver totalt.
Det høres ikke så flott ut kanskje?
Det ble brukt grabb, og grabbet i det øverste laget, der er prøvene fra.
I tillegg har Kystverket og Miljødirektoratet igjen og igjen fortalt at de har tatt 600 prøver for å kartlegge hele leden. Disse 600 prøvene stammer fra 130 kjerneprøver (eller unike prøvepunkt/hull). Etter veilederen skulle det vært tatt 320 kjerneprøver – men det ble for kostbart.
De har altså tatt 60% færre prøver enn pålagt.
Prøvene har blitt tatt i 2009, 2012,2013,2014, 2017. Vitenskapelig systematikk i plasseringen av prøvehullene er fraværende.
Kystverket erkjenner at det tidligere er gjort «noen funn av høyere konsentrasjoner» av kvikksølv, men er såre fornøyde med at de selv ikke har funnet slike nivåer.
Det er gjort, ikke bare «noen med høyere konsentrasjoner», men skremmende funn tidligere. Spesielt Det Norske Veritas i 2006, med funn opp i 9,2 mg/kg masse - som er vanvittig høyt.
Kvikksølvet funnet den gang, er ikke plutselig borte nå. Det er der. Hvorfor ikke Kystverket går inn i tematikken og diskuterer hvorfor akkurat de ikke finner noe kvikksølv av betydning får de svare på selv.
Det skal mudres mye, og det skal stedvis mudres inntil mange meter ned. Hva ligger der av «gammel moro» fra 100-150 år med industriutslipp til Glomma, bl.a. 130 tonn kvikksølv fra Borregaard alene?
Det vet ingen, og Kystverket vil helst ikke vite det heller ser det ut til.
Tvert imot, de har offentlig hevdet at kvikksølvutslippet fra antatt spredning av 5% (altfor lavt, sannsynligvis minst 15-20%) av hele volumet på 3 millioner kubikkmeter vil være 3 kg (tre kg) kvikksølv.
Det tilsvarer en gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon på 0,011mg/kg. Da er massene i gjennomsnitt ekstremt rene, og innholdet av kvikksølv er lavere enn konsentrasjoner man kan finne naturlig i naturen.
Dette kan ikke Kystverket forvente å bli trodd på.
Kystverket nevner at de fikk tilsyn fra Miljødirektoratet, og sier ganske kjekt at det ble bare fem avvik, og at de lærte veldig mye der også. Det riktige er at avvikene ble satt opp i fem hovedpunkter, til sammen ca. 15 avvik. I tillegg ble det anmeldelse fra, og rettssak med Neptune Network.
Partikkelspredningen er Kystverket også godt fornøyd med, bare 5% har de tidligere hevdet, og i henhold til prognoser fra Sintef.
Sintef spådde 5% både i mudringen og 5% i dumpingen. 5 + 5 = 10%.
I Norges Geologiske Institutts (NGI, et privat konsulentselskap) rapport til Kystverket fra prøvedumpingen, bekymrer de seg for spredningen fra nedføringen (dumpingen) i deponiet, og spør rett ut om ikke andre metoder bør vurderes. Tallene der kan antyde at NGI bekymrer seg for 18% partikkelspredning i dumpingen alene.
Når giftmudderet blandes med 70% vann og sprøytes ned under høyt trykk, så er det ganske åpenbart at det blir voldsom spredning.
Spørsmål til Kystverkets Fransson i «spørretime på nett» i Fredrikstad Blad:
«Du har tidligere uttalt offentlig at mudderet vil ligge stille i deponiet til evig tid. Samtidig har Kystverkets egne konsulentfirmaer laget detaljerte spredningskart. Blir det spredning eller ikke?»
Fransson svarer: «Det vil bli en del spredning av partikler i sjøen når vi skal mudre og deretter føre masser ned til sjøbunn vad Svaleskjær og Møkkalasset. Disse partiklene vil synke til sjøbunn. Våre spredningsmodeller viser at de ikke vil spre seg ut av området »
«Disse partiklene vil synke til sjøbunn» heter nedslamming, og hvor stort er egentlig området Kystverket tenker på?
Kystverket skryter igjen av alle mulige overvåknings-systemer som skal måle spredning av partikler etc. Alt fokus i alle dokumenter er kun rundt mudringen og selve dumpingen.
Kjernen av det vi sier er: Ikke noe sted, i noe fra Kystverket, Miljødirektoratet, og alle involverte konsulentselskaper, står det et eneste ord om hva som kan gjøres når det mudderet som faktisk havner i deponiet, begynner å røre på seg. Naturlige strømmer, vær og flommer vil påvirke deponiet. Det som blir liggende er stein, grus, sand og større partikler. Å dekke mest forurenset masse med renere masser hjelper ikke stort, det er det tunge som legger seg nederst uansett.
Finpartiklene, hvor miljøgiftene som kvikksølv er bundet, vil blåse rundt fritt, som ved Malmøykalven i Oslo.
Det er ingen måte å fange det inn igjen, skaden har skjedd. Ytterligere nedslamming og giftspredning er et faktum i Hvalerskjærgården, Oslofjorden og Ytre Hvaler Nasjonalpark.
Dette er det worst-case scenariet alle er forpliktet til å ta høyde for, men som ikke er gjort av noen. Den eneste aktiviteten fra aktørene i så måte er å krysse fingrene og håpe det går bra– og det holder ikke!
Føre-var prinsippet betyr i denne saken kort og greit: Alt mudderet må på land.
Med hilsen
Redd Hvalerskjærgården
Nei til Kystverkets sjødeponi – alt på land
Per Arnold Wiig, leder
Morten Sandberg, styremedlem
reddhvaler@gmail.com
