- Gjør som svenskene - ta miljøet på alvor

Skuespiller Toralv Maurstad skapte i sin tid furore med "gode ogslemme naboer". Vi skal ikke dvele for mye ved uttrykket Maurstad brukte, men kanskje heller tenke litt over hvordan naturen og det maritime miljøet vi har og er avhengig av blir forvaltet. 

Det gledelige nå er at Hvaler kommune har endret reguleringsplanen, slik at kommunale sjøarealer ikke lenger kan brukes som mudder og sprengsteindeponier.

Dette er en fremtidsrettet og klok avgjørelse, slik at vi bevarer det maritime miljøet, som vi alle er avhengig av, enten vi er fastlandsboere eller øyboere.

Når det er sagt, så er det ikke alltid nok å feie for egen dør, da Fredrikstad kommune har den tvilsomme "fordel", at all forurensning havner med Glommas strøm , til Hvaler, Oslofjorden og Sverige.

Så vidt vites har Fredrikstad kommune hittil ikke tatt imot den utstrakte hånd fra Hvaler , om selv å si nei til deponering på egen grunn.

Dette er den klassiske konflikten mellom naturverdier på den ene siden, og den evige og alt for ofte dominerende kapitalinnhenting på den annen side.

Men, Hvaler kommune, slaget om de fornuftige beslutninger er neppe kommet til veis ende. Det ville være underlig om et flertall i Fredrikstad bystyre fortsatt vil stå inne for at det er en moralsk riktig beslutning å videreformidle forurensning med strømmen til Hvaler, Oslofjorden og eventuelt Sverige.

Dette er det altoverveiende spørsmålet Fredrikstad kommune må vurdere; er det verdt å ta denne risikoen?

Det kan være både et juridisk og politisk spørsmål om Fredrikstad kommune kan stilles til ansvar for forurensning, både i forhold til Hvaler, og eventuelt også Sverige. Man må også i Fredrikstad kommune tenke over sannsynligheten for at det kan oppstå en kvikksølvkatastrofe ved graving i urørte sedimenter.

Som om ikke det er nok å tenke på, forurensningsloven frikjenner ikke en kommune som forurenser, selv om Statsforvalteren har gitt godkjenning til sjødumping.

Bystyret i Fredrikstad får både moral og lovverket å forholde seg til, men utgangen burde være enkel å forholde seg til, da kanskje særlig den moralske delen.

Når Hvaler kommune har skjerpet reguleringsplanen og innført forbud mot sprengning og dumping av mudder i Hvalers sjøareal, må automatisk kravet til den omfattende mudringen i Løperen og Glomma reduseres.

Et av argumentene har vært at det var tvingende nødvendig med sprengning av flere fjelltopper, deriblant rett over tunnelen til Kirkøy, alt for å få en trygg innseiling til Fredrikstad. Når det ikke skal sprenges, minimeres også dybdebehovet opp Glomma. 

Man må faktisk være klar over at en skipshavn for store skipsanløp aldri vil ha tilfredsstillende anløpsforhold.

Kapitalkostnadene ved skipsanløp , i særlig grad fra oversjøiske deler av verden, vil i stor grad minimeres ved å frakte mest mulig tonnasje basert på én kjøl, frakttiden tatt i betraktning. Dette betyr i klartekst at behovet for sprengning og mudring for å anløpe Borg havn i Fredrikstad aldri vil ta slutt, fordi behovet for minst mulig fraktutgifter betinger et endeløst krav om større bredde og dybde. 

Vi kjenner alle omkvedet fra fabrikkdirektører som fremholder at fortjenesten er marginal. 

De samme direktører nevner aldri fortjenesten de har på sitt kaianlegg. Behovet for større og større skip har blitt en konstant faktor. 

Å ha en dypvannskai i en elv som Glomma, med tidvis ganske sterk strøm, er på ingen måte optimalt, da det heller ikke her er jernbane for videre transport fra Borg havn. Arealet Øra industriområde har for lengst nådd sin maksimale størrelse i forurensning.

Alternativet i østlandsområdet som har klare fordeler er Moss havn og Oslo havn. Navigasjonsmessig er disse havnene mye enklere å anløpe, uten sterk og forstyrrende strøm i vannet. Og ikke minst, havnene har kontakt med nødvendig jernbane. 

Som nærmest en kuriositet kan nevnes at verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, besøkte Oslo 12. sep.2025. Vitale mål: lengde 333 meter - bredde 78 meter og dypgående ca. 12 meter. 

Det er fristende å nevne Nexans i Halden. Bedriften har akutt behov for å mudre anløpet til større dybde, men ettersom den norsk/svenske grensen går midt i farleden, sier Sverige tvert nei til mudring. Det er for mye forurensning i de liggende sedimenter.

Det bør være åpenbart for alle, vi ligger langt bak svenskene i å ta miljøet på alvor.

Mvh Ragnar S Thorkildsen