- Hvor lenge skal vi stå fast på Skjærhalden?

Etter ett år med den nye fergeruta på Hvaler er tålmodigheten slutt. Det som skulle være et transporttilbud, har for mange av oss blitt en barriere som gjør hverdagen unødvendig vanskelig. 

Spørsmålet må stilles: Hvem er dette tilbudet egentlig til for? 

For oss som hører til Sanne brygge, Makø og Gravningsund, er ikke ferga en luksus – den er vår eneste vei hjem. Likevel er vi avspist med fattige fem daglige avganger. 

Til sammenligning har Nedgården 15 og Herføl 12. 

Vi unner naboøyene deres tilbud, men vi kan ikke akseptere den ekstreme ubalansen som nå råder.

Prøv å se for deg denne hverdagen:

Du drar til Skjærhalden for å handle mat eller gå til legen. Når ærendet er gjort, risikerer du å måtte vente i timevis på neste avgang. I høysesongen er det enda verre; da fylles de få avgangene vi har opp av fritidstrafikk, og vi som står der med tunge bæreposer og helt nødvendige varer, risikerer å ikke komme med i det hele tatt.

Det er ikke teoretisk teori, det er vår virkelighet:

• En handletur tar en hel arbeidsdag. Fordi avgangene er så få, blir hvert minste

  ærend et tidkrevende prosjekt.

• Håndverkere på vent. Når fagfolk må fakturere for timene de sitter og venter på ferga, blir vedlikehold av våre 431 eiendommer urimelig dyrt.

• Ingen plan B. For de 171 eiendommene på Sanne og Makø finnes det ingen alternative veier. Vi er låst til en ruteplan som ikke tar hensyn til oss.

  Vi vil komme tilbake med en grundigere gjennomgang etter påske, men inntil da er budskapet klart: Vi kan ikke sitte fast på Skjærhalden lenger. Vi vil hjem. 

• Det føles som om vi er glemt i et regneark. Et levende øysamfunn kan ikke baseres på et transporttilbud som i praksis ikke fungerer for de fastboende. Det minste man må kunne forvente, er at de som er 100 prosent avhengige av ferga for å få hverdagen til å gå opp, blir prioritert.