-  For lite vitenskap, for mye synsing i Borg Havn

Undersøkelser gjort i Borg Havn for å kartlegge forurenset sjøbunn har vært viktige for å bestemme hvor det skal mudres, og hvordan massene skal behandles. Men måten undersøkelsene ble gjort på, reiser alvorlige spørsmål om kvaliteten på datagrunnlaget. 

Hva er problemet?

Konsulentselskapet Rambøll tok såkalte "kjernprøver" fra sjøbunnen. Det vil si at de boret ned og hentet opp sylindere med bunnsedimenter, omtrent som å ta en kakeprøve. I stedet for å analysere hele kjernen systematisk, valgte de bare ut enkelte deler som de trodde var viktige. Dette er kjernen i problemet.

Basert på magefølelse

Valget av hvilke deler som skulle analyseres ble gjort ut fra øyemål, lukt og farge. Hvis et lag så renere ut, antok man at forurensningen sluttet der. Deretter analyserte man ett lag like under. Det blir som å se på en muggost og si: "Jeg tror muggen slutter her", og så smake en millimeter nedenfor. Det er ikke god nok metode. Den er basert på at sedimentene ligger i noenlunde ordnede former. Kanskje som en stabbel pannekaker? Er det mer som en lapskaus, eller noe midt imellom, vil man ta grundig feil, og kartleggingen vil få mer unøyaktigheter jo mindre orden det er i sedimentene. Dette er problemet med å ta subjektive prøver for å bekrefte en idé man har på forhånd.

Hva ville vært riktig?

I vitenskapelige undersøkelser bruker man objektive og systematiske metoder. Det betyr for eksempel å analysere hver 10. centimeter nedover i hele kjernen. Da får man et helhetlig bilde, og reduserer risikoen for å overse skjulte lag med forurensning. Rambøll gjorde dette kun med to kjerner. Resten ble vurdert etter synsing. Det gir høy risiko for å bekrefte det man allerede tror, i stedet for å finne ut hvordan det faktisk er.

Store konsekvenser

Resultatene ble brukt til å lage en 3D-modell av hvor dypt forurensningen går. Denne modellen brukes i dag i beslutninger om mudring og miljøtiltak. Hvis modellen bygger på feil kan man ha oversett eller feilklassifisert masser, slik at noe havner der det ikke skal. Det store kvikksølvutslippet svenskene har registrert er antagelig et resultat av slike dårlige undersøkelser.

Tilliten står på spill

Dette handler ikke bare om faglig metode. Det handler om tillit. Folk stoler på at undersøkelser som påvirker miljø og økonomi er gjort skikkelig. Hvis man gjetter og likevel presenterer det som sikre data, undergraver det tilliten til hele prosessen.

Veien videre

Det bør tas nye prøver i utvalgte områder, og disse bør analyseres systematisk. Slik kan vi sjekke om den gamle modellen stemmer. Samtidig må det settes tydeligere krav til hvordan slike miljøundersøkelser skal gjennomføres.

Konklusjon

Beslutninger om miljø og penger bør tas på bakgrunn av objektive data, ikke kvalifisert gjetning. Vi må kunne stole på at metodene holder mål. I dette tilfellet gjorde de ikke det.