- Var forvaltningsreformen i overensstemmelse med god moral og forretningsskikk?

Da Stoltenbergs rød-grønne regjering i 2010 vedtok forvaltningsreformen, dog med
visse motstemmer, innebar vedtaket at staten overførte x-antall kilometer med riksvei
til fylkene. Dette ble da fylkesveier og bruer underlagt fylkene både som eierskap og
vedlikeholds-ansvarlige. Denne forvaltningsmessige transaksjon mellom stat og fylke
fremstår som et økonomisk sjakktrekk av dimensjoner, fordi staten ved sin handling
satte fylkene i sjakkmatt.

Etter den søte kløe, kommer gjerne den sure svie. Fylkeskommunene hadde lenge
levd med en usikkerhet om sin egen eksistensberettigelse. Når da staten foreslår
å utvide deres arbeidsomfang vesentlig, samtidig som staten sukret transaksjonen
med tilskudd og økonomiske rammer for vedlikehold, ja da var bruden ferdig pyntet.

Det skulle vise seg at de statlige økonomiske tilskudd og rammer som var lovet og
forespeilet fylkeskommunene ikke var nok til å få regnskapet til å gå opp. Det er i
dag grunnen til at Østfold fylkeskommune med hul røst proklamerer at "de ikke har penger til å finansiere Kjøkøysund bru". De kan max bidra med 20 prosent.

Tanken om å lånefinansiere og betale avdrag og renter er nok ingen lystig tanke. Dette var i korthet prisen å betale for at jobbene og fylkeskommunene skulle bestå. At det var en finansiell genistrek av Stoltenberg å kvitte seg med ansvar og utgifter for veier og bruer er uomtvistelig , men saken har også en annen og ikke like imponerende side. Var transaksjonen i overensstemmelse med god moral og forretningsskikk ?

Når det i ettertid blir synliggjort at det akkumulerte etterslepet på vedlikehold var
enormt og fylkeskommunene ikke er i stand til å håndtere det, da kan man spørre :

Hvilket moralsk kompass har staten styrt etter ?

Det fremstår høyst urettferdig at bilistene skal være garantisten for å få bygget ny
bru over Kjøkøysundet. Det må være fylkeskommunen alene (som neppe har
iverksatt en konsekvensutredning om bruens kvaliteter).

På den annen side ble det heller ikke fortalt om hvor stort etterslepet var. Det må være lov å si at begge parter har utvist en kritikkverdig transaksjon, som egentlig kvalifiserer til omkamp.

En transaksjon av ufin karakter mellom stat og fylkeskommuner er bilistene uvedkommende !

At staten har måttet snu etter massivt lokal eller nasjonalt press, skjer sjelden av ren
godvilje, men det har skjedd når de politiske eller juridiske kostnadene for staten
har blitt for høye.

Det finnes to eksempler på at staten har blitt tvunget til å ta regningen. Den ene er kollapsen av Tretten bru i Innlandet, der staten først nektet å betale, men etter press måtte staten fullfinansiere både for opprydding, midlertidig bru og ny permanent bru over statsbudsjettet.

Det andre tilfellet er rykende ferskt og gir et historisk eksempel på at staten har blitt
tvunget til å snu i stor skala. Eksempelet gjelder det ferske "bru - opprøret" på Stortinget våren 2026. Etter et massivt politisk press over tid, vedtok et flertall på Stortinget ( 58 mot 42 stemmer ) det som omtales som et "bru - opprør". Dette er det første store, formelle sprekket i prinsippet fra reformen i 2010. Dette viser at når nok fylker står i samme krise og det blir et nasjonalt flertall, må staten bite i det sure eplet og hente frem
lommeboken.

Hva vil dette bety for Kjøkøysund bru ?

Eksemplene beviser at statens defensive holdning (vi har ingen penger i våre budsjetter
for fylkesveier) bare gjelder frem til det politiske presset blir uutholdelig, eller til det
kan bevises at staten ga fra seg en tikkende bombe i 2010, uten å opplyse om det.

Hvis man bare nekter bompenger bastant nok, og lager nok politisk støy, har historien
vist at staten kan tvinges i kne.

Det er kanskje også interessant for leserne å vite følgende :

I følge Nettavise økonomi har prislappen for å slå sammen fylker og deretter løse dem
opp, har gjort Viken fylke til en kandidat til "Sløseriprisen" 2022.
Dette har kostet hver innbygger i Viken cirka 800 kroner. Et enormt sløseri med penger.

1,27 millioner innbyggere i Viken multiplisert med 800 kroner per person blir totalt
1016 000 000 kroner, (over 1 milliard kroner ).

Alt som følge av lite gjennomtenkt politisk arbeid.

Ragnar S Thorkildsen