- La kommunene si nei til asylmottak

Det burde være et enkelt prinsipp i norsk politikk: Når staten vil påføre en kommune store nye oppgaver og kostnader, må kommunen også få ha et ord med i laget.

Slik er det ikke i dag, når det skal opprettes asylmottak.

Når asylmottak opprettes, kan regjeringen gjennom UDI plassere dem i en kommune uten at kommunestyret har gitt sin godkjenning. Kommunen blir varslet, men har ingen reell vetorett. Det betyr at folkevalgte lokalt kan si nei, og likevel bli overkjørt av staten.

Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan forsvares i et land som ellers snakker varmt om lokaldemokrati og lokalt selvstyre.

Et asylmottak er ikke bare en adresse på et kart. Det får konsekvenser for hele lokalsamfunnet. Kommunen må håndtere økt press på helsetjenester, skole, voksenopplæring, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Dette kommer på toppen av de oppgavene kommunene allerede har ansvar for, og mange steder er kapasiteten presset fra før.

Det mest oppsiktsvekkende er at kommunene heller ikke får dekket alle kostnadene fullt ut. Resultatet er at innbyggerne i praksis må betale regningen gjennom mindre handlingsrom til andre viktige oppgaver. Når budsjettene allerede er stramme, går dette fort utover eldreomsorg, skole og helse.

Det er ikke et angrep på mennesker i en vanskelig situasjon å si dette høyt. Det er et forsvar for en enkel og rettferdig tanke: Kommuner må få bestemme over forhold som får store konsekvenser for egne tjenester, egen økonomi og eget lokalsamfunn.

Derfor trengs en endring.

Fremskrittspartiet foreslår nå at kommunestyret må få reell vetorett ved etablering av asylmottak. Hvis en kommune ønsker å si ja, skal den selvsagt kunne gjøre det. Men hvis kommunen sier nei, må staten respektere det. Det er de folkevalgte lokalt som kjenner kapasiteten, økonomien og situasjonen best.

I tillegg må vertskommuner få full dekning for dokumenterte merkostnader. Staten kan ikke fortsette med å fatte beslutninger sentralt og sende regningen lokalt.

Dette handler i bunn og grunn om respekt. Respekt for lokaldemokratiet, og respekt for innbyggerne som forventer at deres folkevalgte faktisk skal ha noe å si i saker som påvirker hverdagen deres.

Hvis lokalt selvstyre skal være mer enn fine ord, må det også gjelde når staten vil etablere asylmottak.