Hvaler fortjener et hotell - men hvilket hotell fortjener Hvaler?

De fleste som kjører over broene mot Hvaler kjenner følelsen. Landskapet åpner seg, sjøen kommer til syne, og tempoet senker seg. Innfallsporten er starten på opplevelsen. Derfor betyr det også noe hvordan det første store bygget møter oss.

Derfor er det gledelig at det nå ser ut til å være politisk flertall for Hvaler Kysthotell på Stokken. Eiendomsutvikler Arild Aaserud vil investere rundt 150 millioner kroner i et hotell med 75 rom, restaurant og småbåthavn. Hvaler trenger flere overnattingsplasser, flere arbeidsplasser og et sterkere reiseliv. Det fortjener både utbyggeren og politikerne ros for.

Men når vi først skal bygge et hotell som vil prege innfallsporten til Hvaler i flere generasjoner, bør vi stille et enkelt spørsmål:

Hvilket hotell fortjener Hvaler?

Vi ønsker ikke å stoppe prosjektet. Tvert imot håper vi det blir realisert. Nettopp derfor mener vi det er riktig å diskutere hvordan hotellet kan bli enda bedre før reguleringsplanen vedtas.

For å illustrere dette har vi laget et alternativ med omtrent samme volum, omtrent samme kapasitet og de samme funksjonene som det opprinnelige prosjektet. Illustrasjonen er ikke et ferdig byggeprosjekt, men et diskusjonsgrunnlag som viser hvordan de samme rammene kan gi et tydeligere Hvaler-preg. Målet har aldri vært å tegne et større eller dyrere hotell. Målet har vært å vise hvor stor forskjell arkitekturen alene kan gjøre.

Da det opprinnelige hotellforslaget og vår illustrasjon ble publisert side om side i Facebook-gruppen Hvalerfolket, kom reaksjonene raskt. Innlegget skapte stort engasjement og en bred diskusjon om hvordan innfallsporten til Hvaler bør se ut. Reaksjonene i sosiale medier er selvsagt ikke en meningsmåling. Likevel viser de at arkitektur engasjerer, og at mange ønsker å delta i diskusjonen om hvordan kommunen skal utvikles.

Det er heller ikke så overraskende.

Forskning innen miljøpsykologi og nevroarkitektur peker på at mennesker ofte responderer positivt på arkitektoniske kvaliteter som rytme, proporsjoner, dybde og tydelig oppbygning. I boken Cognitive Architecture beskriver Ann Sussman og Justin Hollander hvordan hjernen leser bygninger nesten like raskt som den leser ansikter. Det betyr ikke at alle liker det samme, men det utfordrer forestillingen om at arkitektur bare handler om smak.

Det opprinnelige hotellforslaget løser de praktiske behovene godt. Samtidig fremstår arkitekturen som relativt generisk. Den lange bygningskroppen, de flate fasadene og det horisontale uttrykket kunne i prinsippet ligget ved en marina mange andre steder langs Skagerrak.

Vårt alternativ bygger på de samme funksjonene, men henter inspirasjon fra Hvalers egen byggeskikk. Bygningsmassen deles opp i mindre volumer. Saltakene skaper rytme. En tydelig sokkel, markerte gesimser og dypere fasader gir bygningen en mer menneskelig skala.

Arkitektur er mer enn funksjon. Den forteller historien om et sted. Derfor bør Hvalers nye hotell bygge videre på øyrikets egen byggeskikk, ikke se ut som det kunne ligget hvor som helst.

Hvalers identitet ligger ikke bare i skjærgården. Den ligger også i de hvitmalte skipperhusene, de røde sjøbodene, de enkle saltakene, den menneskelige skalaen og materialene som eldes vakkert i møte med vind, salt og sjø. Vi finner dette igjen på Skjærhalden, Herføl, ved Homlungen fyr og i de gamle kystgårdene. Bygningene forsøker ikke å dominere landskapet. De er formet av det.

Nettopp derfor opplever vi Hvaler som noe helt annet enn en tilfeldig kystdestinasjon. Arkitekturen forteller historien om fiskeri, sjøfart og livet mellom svabergene lenge før noen har lest en brosjyre eller et informasjonsskilt.

Når et nytt hotell skal reise seg ved innfallsporten til kommunen, har vi en sjelden mulighet til å bygge videre på denne historien. Ikke ved å kopiere gamle hus, men ved å la Hvalers egen byggeskikk inspirere proporsjoner, materialbruk, takformer og oppdelingen av bygningsvolumene.

På den måten kan hotellet bli en naturlig del av landskapet, i stedet for et bygg som like gjerne kunne vært plassert ved en marina i Sverige, Danmark eller et annet sted langs Skagerrak.

Reiselivet lever av det unike. Ingen reiser til Hvaler for å oppleve noe generisk. Folk kommer hit for skjærgården, lyset, svabergene, de hvite skipperhusene, de røde sjøbodene og den særegne kystkulturen. Da bør også arkitekturen være en del av opplevelsen. Hotellet bør være en forlengelse av Hvaler, ikke et brudd med Hvaler.

Vi snakker ofte om bærekraft i byggebransjen. Kanskje er den mest bærekraftige arkitekturen den mennesker blir glade i. Bygg som oppleves vakre og stedstilhørende blir gjerne tatt vare på, vedlikeholdt og brukt i generasjoner.

Arild Aaserud fortjener ros for å satse på Hvaler. Politikerne fortjener ros for å ønske utvikling. Nå gjenstår det viktigste: å sørge for at utviklingen blir verdig stedet.

Hvaler får ikke mange muligheter til å bygge nye landemerker. Dette er en av dem. Derfor bør vi ikke nøye oss med et hotell som fungerer. Vi bør bygge et hotell som bare kunne ligget på Hvaler.

Av Frederik Nygård Stokvik for Arkitekturopprøret Norge