- Er bjella rett og slett hengt på feil ku?

Dersom rekefiskerne kan tillegges skyld, eller har misligholdt fiskerireglene , hva er følgendeda av brudd på fiskerireglene ?

•  Administrativ inndragning av fangst?
• Overtredelsesgebyr?
• Tvangsmulkt?

En administrativ inndragning av fangst kan skje dersom fartøy overskrider fangstmengdeneller kvoten. Overtredelsesgebyret er ikke ansett som straff, men administrativ sanksjon fastsatt ved forvaltningsvedtak.

Adgangen til å ilegge tvangsmulkt er for å sikre at reglene i, eller i medhold av at deltakerloven blir overholdt.

Så er spørsmålet: Har trålnæringen gjort seg skyldig i, eller brutt noen av de nevnte fiskerireglene som ville medført administrativ straff ? 

Ikke såvidt vites.

Når det da kan konkluderes med at ingen i næringen har brutt nevnte regler , og ikke engang har fått administrativ korreks, hva annet har de da gjort seg skyldig i som betinger så alvorlige reaksjoner at de mister ikke bare jobben, som forøvrig mange gjør, men de mister alle investeringer i kostbar redskap og fartøy.

Deres livsskjebne er kun at de har utført sin jobb og trålet etter reker, og det på en rekebestand som er sterk og i godt hold.

Etter siste tids måling og undersøkelser, sitter landbruket med 43 prosent av ansvaret for forurensningen i Glomma og Oslofjorden. Vil Ap og Sv også frata denne næringen inntektsgrunnlaget?

Vil Ap og Sv også nedlegge Chemring Nobel - bedriften som alene har ansvaret for 10 prosent av nitrogenutslippet?

Vil Ap og Sv også stanse utslippet av urenset kloakk fra Sarpsborg by, for tredje gang til Glomma, det er "bare" snakk om cirka 600 liter i sekundet, som inneholder bakterier ?

Listen over kommuner, landbruk og bedrifter som kontinuerlig forurenser fjorden er lang som et vondt år. 

Borregård AS har alene siden 1949, sluppet ut etter eget utsagn, formidable 130 tonn supergiftig kvikksølv til Glomma. Kvikksølv har evne til å binde seg til sedimenter på elvebunnen. 

Målt opp mot dette, hva har trålflåten forurenset med? 

På reketrålen har fiskerne en fastmontert innretning med ribbespiler som kun slipper gjennom reker. For fisk er det fysisk stengt. Som man forstår kan ikke trålerne lastes for en elv og en fjord som nærmest er tom for fisk.

Så litt om det diffuse begrepet fotavtrykk på bunnfaunaen. At bunntråling er destruktivt for arealer der det vokser koraller vet vel fiskeren alt om, dette av den enkle grunn at en trål som rives i stykker, med stort og smått representerer cirka 100 000 kroner. 

At et fartøy tråler med to tråler, som forutsetter en tung senterklump for å holde trålen åpen, det medfører selvfølgelig opphvirvling av sedimenter. Å gå bort fra senterklump, og istedet fiske med én trål må være ett rimelig alternativ, mot å miste jobben.

Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Svein Løkkeborg, har ledet arbeidet med den nye rapporten om effekten av bunntråling, HI 31.januar 2023. Til nå er det utført få studier av hvordan norske trålfiskerier påvirker havbunnen og livet der, påpeker forskningssjefen.

Felles for all forskning når det gjelder bunntråling etter reker, er at det går en rød tråd som tilsier at det IKKE ER NOEN GOD GRUNN TIL FORHASTEDE SLUTNINGER OM Å FORBY TRÅLING ETTER REK.

Forskerne sier selv at de vet ikke nok, og det må forskes vesentlig mer. 

Det må kunne sies at det er oppsiktsvekkende at en Arbeiderparti-statsminister på et så sviktende faglig grunnlag , vil frata store deler av trålnæringen sitt inntektsgrunnlag, men det gir også grunn til ettertanke at ikke næringen selv, ved sine organisasjoner, for eksempel ikke tar kontakt med advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS for å få en vurdering av den juridiske holdbarheten i forordningen om å stenge næringen ute av angitte havområder, især så lenge ingen annen næring har blitt straffet tilsvarende.

Er utestengelse av trålfiske i gitte havområder betinget av overfiske eller forurensning av Glomma og Oslofjorden? Eller er rett og slett bjella hengt på feil ku?

Mvh Ragnar S Thorkildsen