Fiske etter sjøørret - svar til Bjørn Tore Kjølholt

Bjørn Tore Kjølholt er bekymret for sjø-ørretens eksistens ved forordningen om fiskeforbud.

Det er utvilsomt en hyggelig fritidsbeskjeftigelse å fiske sjø-ørret på fritiden, langtfra det ordinære arbeid og mas.

Imidlertid er det vel slik at å fiske på sjø-ørret er blott til lyst, og ikke et kommersielt fiske som har til oppgave å holde familien med de nødvendige inntekter for å eksistere.

Når det er med bekymring man ser fremtiden uten ørretfiske, HVORDAN TROR MAN DA BEKYMRINGEN ER FOR ALLE DE FAMILIER TIL REKEFISKERNE ER ? Rekefiskerne mister ikke bare jobben sin, som dessverre mange også gjør, når arbeids-giver ikke får lønnsomhet i bedriften lenger.

Hos rekefiskerne er forholdet diametralt motsatt, de blir fratatt arbeidsmuligheten og levebrødet på tross av at det ikke er innskrenkning i kvoter, det er usedvanlig godt med reker, og lønnsomheten er god.

Dette må være en beslutning ingen tidligere regjeringer har turt å markedsføre av hensyn til seg selv. Det er med undring man konstaterer at nettopp en Arbeiderparti-regjering tør, og vil komme med en slik forordning som nettopp rammer arbeidsfolk så hardt om omsynsløst.

For Hvalersamfunnet som helhet ville det nærmest være katastrofalt å miste en stabil skatteinngang og yrkesmessig frafall. For den enkelte fisker vil det være katastrofalt å sitte igjen med båt og redskap som nærmest ingen verdi har lengre. Å måle den kommersielle virksomhet opp mot bekymringen for ikke å kunne få fiske ørret på fritiden, kan vel neppe avstedkomme annet enn lett hoderysting og kanskje "lenge leve egoismen". 

Ragnar S Thorkildsen