Kommune- og fylkestingsvalg 2023:

Mona Vauger er Hvalers første kvinnelige ordfører.

Historisk oppdatering før høstens kommunevalg på Hvaler

Vi nærmer oss igjen valg på kommunestyrer i landets 356 kommuner. På Hvaler skal det på plass 21 representanter i Hvaler kommunestyre. I perioden vi nå legger bak oss har det vært et klart rødgrønt flertall av AP (7), SP (3) og SV (2), til sammen 12 representanter. Dette ga grunnlag for at Mona Vauger ble Hvalers første kvinnelige ordfører ved valget i 2019.

Publisert Sist oppdatert
Paul Henriksen er forfatter av denne historiske kronikken om Hvalers politiske historie.

Om vi tar et raskt tilbakeblikk på kommunens 186 år lange historie, fra formannskapslovene ble vedtatt i 1837, har Hvaler kommune hatt 27 ordførere.

Den første ordføreren var sogneprest Christian U.D. Foltmar, som fungerte i to perioder. Etter Foltmar fulgte en rekke prester i rollen som ordfører.

Fram til rundt 1900 var fire av åtte ordførere ordinerte prester.

Presten Christian U.D. var Hvalers første ordfører. Til høyre Foltmars underskrift i den bevarte protokollen fra 1837.

Under okkupasjonsårene var det spesielle forhold knyttet til ordførerrollen. Lars Klever, lensmann i bygda fra 1931, ble innsatt som «nazi-lensmann» av tyskerne og fungerte helt fram til 1945. Fra 1941 – 1945 fungerte Klever også som ordfører fram til han ble arrestert. Klever var imidlertid ikke noen åpenbar tilhenger av nazi-regimet og fikk i det store og hele et godt skussmål i deler av befolkningen. Noen mente sågar at han spilte en dobbeltrolle under okkupasjonen.

Andreas Nilsen, kirkesanger, lærer og Hvalers første ordfører med barn, barnebarn og svigerbarn fotografert på Brekke skole

Om vi ser på hele perioden fra 1837, er Andreas Nilsen, kirkesanger og lærer (Brekke skole), den avgjort lengstsittende ordføreren med hele 21 år, mens Anker Olsen (A), er den som har sittet lengst om vi ser spesielt på perioden fra 2. verdens krig og fram til i dag.

Anker Olsen (A)

Stenhoggerformann Anker Olsen ble første gang valgt som ordfører i 1946, men allerede ved valget i 1947 ble Aslak Jensen (H) valgt. Aslak Jensen skulle imidlertid aldri komme til å fungere som ordfører da han straks etter valget overtok en ledende stilling i rederiet Ditlev-Simonsen og flyttet til USA. I hans sted kom Anker Olsen til å fungere som ordfører. Olsen ble på nytt valgt i 1951 og fungerte fram til 1959. Hans kone Adele var en sentral personlighet i Hvaler AP og drev i mange år butikk på Sand.

For å holde oss til etterkrigsperioden har Høyre hatt seks ordførere, Arbeiderpartiet sju. I perioden fra 1986 – 1991 delte AP og Krf denne funksjonen mellom seg. Torleif Kristiansen (Krf) og Villy Olsen (A) fikk rundt to år hver i ordførerstolen. Frp har hatt ordføreren i periodene fra 2007 - 2019.

Her er lista over ordførere på Hvaler fra 1945 og fram til i dag.

Ordfører Eivind Norman Borge, sammen med Eivind Børresen ved åpningen av Brekke skole som kystledhytte i 2019.

Ved valget i 2007 fikk Fremskrittspartiet sin første ordfører gjennom Eivind Norman Borge. Borge ble gjenvalgt både i 2011 og 2015 og satte med det en lokalpolitisk rekord ved å være den første ordføreren etter krigen som ble valgt i tre på hverandre følgende valg. Borges joviale holdning og velmenthet var nok det forholdet, langt mer enn en konsekvent Frp-politikk, som ga grunnlaget for partiets oppslutning. Av dette er det nærliggende å slutte at rekorden ble satt mer på grunn av en Eivind-effekt enn av velgernes ønske om Frp-politikk på Hvaler.

Spesielt om kvinnerepresentasjonen

Mona Vauger ble Hvalers første kvinnelige ordfører i 2019. Her klipper hun snora og åpner offisielt "Arntzen-bakken" mellom Kystmuseet og Brottet, og som er utført på dugnad av medlemmer i Hvaler Kulturvernforening.

Mona Vauger, Hvalers første kvinnelige ordfører fra 2019

Som nevnt ble Mona Vauger historisk da hun ble valgt som ordfører i 2019, og med det brøt hun den mannsdominerte rekka av Hvaler-ordførere. Hvaler fikk imidlertid tidlig en kvinne inn i daværende herredstyret.

Nilsine Madsen, for ettertiden bedre kjent under navnet Torine (V) ble valget inn i 1913, det første valget med kvinnelig stemmerett. Torine var datter av Andreas Nilsen, Hvalers lengstsittende ordfører.

Nilsine Torine Madsen (V)
Johanna Skarpeid (Ap)

Det var først ved valget i november 1945 at neste kvinne, APs Johanna Skarpeid, “tok sete” i kommunestyret

I inneværende periode er 7 av 21 representanter i Hvaler kommunestyre kvinner.1

Politiske partier og bygdelister har kommet og gått

Valget i 1975 ga velgerne på Hvaler flere alternativer enn tidligere. Inn kommer representanter både fra SV, Senterpartiet og Vestre Hvaler Uavhengige (VHU), den siste grupperingen var representert i tre valg før nedleggelsen i 1988. I sin artikkel «Løper’n er dyp», skriver Arne Martin Klausen, sosialantropolog og tidligere leder av Hvaler kulturvernforening; «med denne grupperingen fikk øst/vest-konflikten sitt første organisatoriske uttrykk». VHU kom som en reaksjon på at det ved valget i 1971 ble valgt inn 15 av 21 representanter fra Kirkøy i kommunestyret.

Fremskrittspartiet ble for første gang representert i kommunestyret ved valget i 1991, Miljøpartiet de grønne i 2011. Pensjonistpartiet prøvde seg med liste i 2007, men nådde ikke fram.

Grunnet intern personstrid, spesielt knyttet til valget av ordførerkandidat ved valget i 2019, sprakk partiet Høyre. Dette ga grunnlag for bygdelista «Hvaler styrbord» som også stiller liste ved årets valg.

Et utvalg saker kommunestyret har hatt til behandling gjeldende for hele eller deler av Hvaler

Den nye skolen på Asmaløy.
Fastlandsveien ut til Hvaler.

Skolestrukturer og samferdselsspørsmål har engasjert Hvalers politikere gjennom mange ti-år.

Store og viktige saker for Hvaler:

I de snart åtti årene siden kommunevalget i 1945, har det selvsagt vært en rekke store saker på bordet til dem som har sittet rundt bordet i kommunestyresalen, først i "Stenhuset" fra 1938 og dernest i det nye rådhuset fra 2000. Jeg tar sjansen på å trekke fram et utvalg saker som har hatt betydning for hele eller store deler av kommunen.

  • Etablering av strømforsyningen med oppstart av linjenettet i 1948
  • Oppstart på arbeidet med Fastlandsveien og ny fergekai på Revholmen på midten av 50-tallet
  • Skolestrukturen er i endring på 1950-tallet og flere grendeskoler legges ned
  • «Lønn-saken» (50- og 60-tallet), konflikten rundt lærer Rolf Lønn på Asmaløy ga grunnlag for Norges lengste skolestreik og stor splittelse i bygda
  • Sentralisering av skolene med etablering av Floren og Åttekanten skole i 1967 og 1968
  • Debatter rundt den voldsomme økningen i antallet hytter med vedtak om byggestopp i 1976
  • Innføring av landets første tvungne renovasjonssystem for eiere av fritidsboliger 1973-75
  • Debatten rundt bro og veisystemet med Skjelsbubrua i 1964 og bruene over Grønnet-kilen og Asmalsund i 1972
  • Debatten om nytt aldershjem og opprettelsen av senteret på Dypedalsåsen, ferdigstilt i 1981
  • Debatt og vedtak om utbygging av boligområdet på Rød og senere etablering av ny barneskole i dette området (1987). Rådmann Torleif Gjellebæk reagerer på vedtaket om Rød og søker seg bort fra kommunen. Gjellebæk kommer tilbake som rådmann i 2002
  • Etter mangeårig debatt ble arbeidet med tunellen gjennomført med åpning i 1989
  • Med tunellen fulgte en flerårig strid i kommunestyret om plasseringen av bomstasjonen før den til slutt ble plassert på Stokken.
  • Behovet for et sikkert vann og avløpsordning ble satt i verk på begynnelsen av 1990-tallet med tilslutning til nettet i Fredrikstad
  • Ny strid om skolestrukturen på 90- og 2000-tallet førte etter hvert fram til avvikling av tre 1-10 skoler og etablering av Hvaler Ungdomsskole i 2006
  • På 2000-tallet ble debattene både om en felles ungdomsskole og opprettelse av nasjonalparken til dels svært heftige. Felles u-skole ble vedtatt i mai 2005. På våren i 2007 ga et flertall i kommunestyret regjeringen det råd å opprette Nasjonalparken Ytre Hvaler.
  • I 2011 debatterte kommunestyret mulig utbygging av Utgårdskilen regionale fiskerihavn. Selv med garanti om over 50 millioner i statlig og fylkeskommunal støtte, stemte et flertall på 19 imot utbygging. En representant fra AP og en fra H stemte for.
  • Skolestrukturen på Hvaler kom igjen i sentrum for debatten da vi nærmet oss 2020. Spørsmålet nå var hvorvidt Hvalers tre barneskoler og u-skolen skulle samles under felles tak på Asmaløy. Høsten 2021 åpnet den nye skolen.

Paul Henriksen

Powered by Labrador CMS