Statsbudsjettet 2027
Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di
Lavere skatt, dyrere Norgespris og økt moms på nye elbiler. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere endringer som kan merkes på lommeboka.
Regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Flere av forslagene vil kunne få direkte betydning for privatøkonomien til innbyggerne på Hvaler.
Samtidig venter regjeringen at lønningene neste år vil stige mer enn prisene. Årslønnen anslås å øke med 4,0 prosent, mens prisveksten anslås til 2,7 prosent.
Det betyr at regjeringen forventer økt kjøpekraft også i 2027.
– Norsk økonomi vokser, arbeidsledigheten er lav, og husholdningene har fått bedre kjøpekraft. Det er et godt utgangspunkt i en verden som er mer urolig enn på lenge, sier finansminister Jens Stoltenberg i en pressemelding fra Finansdepartementet.
Lavere skatt på inntekt
Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med til sammen 6,4 milliarder kroner i 2027.
Blant annet reduseres trygdeavgiften på lønn og trygd fra 7,6 prosent i 2026 til 7,4 prosent i 2027.
For en familie med to personer som begge tjener 750.000 kroner, opplyser regjeringen at forslagene i årets statsbudsjett gir 3.500 kroner mindre i skatt neste år.
– Lavere skatt på inntekt bidrar til at folk får bedre hverdagsøkonomi. Det gjør det også mer lønnsomt å jobbe og kan bidra til at flere står lenger i arbeid, sier Stoltenberg.
Norgespris blir fem øre dyrere
For dem som har valgt Norgespris på strøm, foreslås prisen økt.
I 2026 er Norgespris 40 øre per kilowattime før avgifter. I 2027 foreslår regjeringen å sette prisen til 45 øre.
Det betyr fem øre mer per kilowattime. For en husholdning som bruker 16.000 kilowattimer i året, tilsvarer selve prisforskjellen 800 kroner i året før avgifter.
Regjeringen anslår likevel at en typisk husholdning i Sørvest-Norge med Norgespris kan spare rundt 8.700 kroner i 2027 sammenlignet med forventet spotpris.
For dem som ikke velger Norgespris, videreføres strømstøtten. Staten skal dekke 90 prosent av kostnaden når strømprisen overstiger 79 øre per kilowattime før avgifter.
Dyrere å kjøpe ny elbil
En av de tydeligste endringene gjelder kjøp av ny elbil.
I 2026 betales det merverdiavgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 300.000 kroner. Regjeringen foreslår å redusere denne grensen til 150.000 kroner i 2027.
For en ny elbil til 500.000 kroner betyr endringen isolert sett 37.500 kroner mer i moms enn med dagens grense.
Det betyr at kjøpere av mange nye elbiler kan få en betydelig høyere regning dersom forslaget blir vedtatt.
Bensin og diesel: Avgiftene skal holdes omtrent uendret
Regjeringen øker CO₂-avgiften i 2027, men foreslår samtidig å redusere veibruksavgiften på drivstoff med totalt 1,2 milliarder kroner.
Hensikten er å skjerme bilistene fra økningen i CO₂-avgiften.
Ifølge regjeringen skal de samlede avgiftene på bensin og diesel til veitrafikk dermed holdes reelt uendret fra 2026 til 2027.
Det betyr ikke nødvendigvis at pumpeprisen blir den samme. Den påvirkes også av blant annet oljepris, kronekurs og marginene i markedet.
Barnehageprisen står stille
For småbarnsfamiliene foreslår regjeringen å videreføre maksimalprisen i barnehagen på 1.200 kroner i måneden.
Det er samme nominelle maksimalpris som i 2026.
Familier med barn i barnehage på Hvaler får dermed ingen økning i den ordinære maksprisen dersom budsjettforslaget blir vedtatt.
Litt høyere egenandelstak – og dyrere båretransport
For dem som har store helseutgifter, foreslås en mindre økning i egenandelstaket.
I 2026 er taket 3.278 kroner. I 2027 foreslås det økt til 3.406 kroner.
Forskjellen er 128 kroner. Regjeringen foreslår ellers ingen økning i egenandelene for helsetjenestene som omfattes av takordningen.
En langt større økning foreslås for båretransport. Egenandelen økes fra 3.090 kroner i 2026 til 7.400 kroner i 2027.
Det er 4.310 kroner mer, tilsvarende en økning på rundt 139 prosent.
Samtidig foreslår regjeringen å øke den behovsprøvde gravferdsstønaden fra 30.898 til 37.000 kroner.
Mer penger til alderspensjon
Regjeringen foreslår å bruke 378 milliarder kroner på alderspensjon fra folketrygden i 2027.
Det er 26 milliarder kroner mer enn året før, en økning på rundt sju prosent.
Det betyr imidlertid ikke at den enkelte pensjonist får sju prosent mer. Økningen skyldes hovedsakelig trygdeoppgjøret og at det blir flere alderspensjonister.
Trygdeavgiften på pensjon foreslås samtidig videreført på 5,1 prosent.
Regjeringen foreslår samtidig å tilpasse skattefradraget for pensjonsinntekt slik at minstepensjonister fortsatt ikke skal betale skatt på pensjonen.
Litt høyere grense for formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,99 millioner kroner.
Det betyr at en litt større del av formuen kan være skattefri før formuesskatten slår inn.
Grensen på 14 millioner kroner for den gunstigere verdsettingen av primærbolig foreslås derimot ikke økt i 2027.
Forslagene er en del av regjeringens forslag til statsbudsjett. Det endelige statsbudsjettet skal behandles og vedtas av Stortinget.