Bunntråling: Hvalers ordfører går i krigen for rekefiskerne

Naturvernforbundet gikk i mars ut med et forslag om å innføre totalforbud mot fiske i vernesoner i og rundt Oslofjorden.

Et lignende budskap kom i april i år fra 11 forskere. Disse forskerne skrev under på et opprop, publisert i avisen Khrono, hvor de beskrev problemene som Oslofjorden står overfor, og hva som bør være tiltak for å rette opp i situasjonen.

Et av hovedbudskapene er at det bør etableres bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak, samt trålforbud i indre Oslofjord, trålforbud i nasjonalparkene og deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak.

På Hvaler i Østfold ligger reketrålerne på rekke og rad i Utgårdskilen på Vesterøy. Rekefiske er en viktig næring i kystkommunen. Hvalers ordfører Mona Vauger (Ap), går sterkt i forsvar for rekefiskerne i sin kommune, og er ikke nådig mot Naturvernforbundets utspill.

– Jeg oppfordrer Naturvernforbundet til heller å være opptatt av løsninger for framtida, sier Vauger til Naturpress.

– Utspillet deres er bare noe de gjør for å vise at de er handlekraftige. Det er viktig at vi ikke river vekk grunnlaget for næringer som skal fungere når oljealderen er over. Da må vi bevare en infrastruktur. Rekefiskerne på Hvaler driver bærekraftig, og de har skånsomme trålerredskaper. De kjører sakte og de bruker lite diesel. De leverer kortreiste varer.

Til Fredrikstad Blad i mars i år, uttalte Vauger dette:

"Fiskerne på Hvaler har omstilt seg, vært innovative og skraper ikke lenger sjøbunnen. De gjør faktisk en viktig innsats for å rense opp i fjorden. De fanger opp plast som de tar med seg tilbake, og sørger for deponering på land."

Vil ha kvotene opp igjen

Naturpress spør Mona Vauger: – Er trålen som rekefiskerne på Hvaler bruker, ikke nede i sjøbunnen i det hele tatt?

– Jo, de er litt nedi. Men de kjører som sagt veldig sakte, mye saktere enn de store trålerskipene som ellers fisker i norske farvann. Det tråles kun på dybder over 60 m, og trålen er slik utstyrt at torsk og annen bifangst passerer ut igjen. Fiskerne våre er opptatt av å verne omgivelsene sine. De holder seg til sine "jorder" i sjøen, og går ikke utover disse faste stedene, poengterer Vauger, som minner om at det ikke fiskes i det hele tatt på Tisler-revet og det som kalles A-feltet.

Rekefiskerne på Hvaler leverer til et av Østlandets største mottak for skalldyr og fisk.

– Det er om lag 120 årsverk her, sier ordfører Vauger, og sikter til samlet tall for fiskere og de som ellers har sin sysselsetting knyttet til næringen.

Vauger har ikke tillit til bestandsmålingene som fiskefagmiljøene utfører, og som blant annet fjorårets kvotekutt på nesten 40 % bygger på. Det varer fram til 30. juni i år. Et nytt kvoteråd fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES – International Council for the Exploration of the Sea, er ventet i nærmeste framtid.

– Forskerne bruker dårlige båter og utstyr når de måler. Dette gjør fiskerne bedre selv, sier hun.

Ordfører Vauger vil heller skru kvotemengden opp igjen til nivået som var tidligere.

– Hvis man kutter ned på fiskekvotene eller innfører forbud, risikerer vi at kysten vår blir fylt av bare yachter etterhvert. Er det det Naturvernforbundet vil? spør Vauger.

Høye drivstoffkostnader har vært med på å svekke lønnsomheten for rekefisket. I oktober i fjor foreslo Sør-Norges Fiskarlag og Norges Fiskarlag å øke subsidieringen av diesel med 1 krone pr liter. Nærings- og fiskeridepartementet gikk med på det. Nå får fiskebåtene dieselstøtte med kr 3,50 pr liter.

– En hersketeknikk å si at vi ikke har kunnskap

Naturvernforbundets talsperson og ordføreren i Hvaler står tilsynelatende langt fra hverandre.

– Jeg kjenner ingen marinbiologer i hele verden som anser at bunntråling ikke skader sjøbunnen, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet til Naturpress. – Det er prinsipielt ikke mulig at det som systematisk og i store områder slepes frem og tilbake over bunnen ikke skader den. Mange typer bunndyr er skjøre og vil skades selv av lett bunnslepende redskap.

Han reagerer på uttalelsene til ordfører Mona Vauger. Vauger mener blant annet at Naturvernforbundets motiv i denne saken er å vise handlekraft. Schulze har omtalt bunntråling i Oslofjorden som «å jakte elg og samtidig raske med seg alt som er av trær, lyng, fugl og smådyr». Vauger har kalt dette for «useriøst og kunnskapsløst».

Schulze svarer:

– Det er frekt, og en usaklig påstand fra ordføreren, at vi ikke har kunnskap om dette. Det er bare en hersketeknikk. Vi opplever det samme fra gang til gang når dette temaet er oppe, da får vi høre fra enkelte at vi ikke vet hva vi snakker om fordi vi selv ikke er trålfiskere. Når fiskerne og fiskeribransjen er opptatt av å bli hørt, å være med i dialog om Oslofjorden og tilgang i ulike havområder, er min anbefaling at de også er lydhøre andre veien. Ikke bare protesterer mot forslag som er ment å restaurere fjorden.

– Mens disse forklaringene fra næringen kommer gjentatte ganger, dør livet i fjorden. Vi må være såpass rause at vi lar fjordbunnen være helt i fred enkelte plasser slik at den kan få bygge seg opp igjen. Vi trenger dessuten referanseområder hvor det ikke fiskes eller tråles i det hele tatt for å kunne høste kunnskap om hvordan uberørt sjøbunn faktisk skal se ut.

– Det er kjempebra at noen fiskere bruker fiskemetoder som skal være mer skånsomme, men vi trenger også at det er null bunntråling akkurat i marine verneområder, sier Schulze.

Han presiserer nærmere hva de vil ha vekk fra sjøen.

– Om ingen del av redskapen, tråldører, vaiere og liknende berører bunnen er det jo heller ikke bunntråling, og da en annen sak. Det er bunntråling og industrielt fiske i det man kaller verneområder vi vil til livs akkurat nå. Mye annet fiske er jo dessuten stoppet for tiden nettopp for å redde kysttorsken og fjorden. Da blir det spesielt umusikalsk å insistere på å fortsette med bunntråling, selv i verneområdene.

Forsker: – En av få gjenværende rike rekebestander

En av forskerne som skrev under på oppropet i Khrono er Even Moland ved Havforskningsinstituttet (HI). Naturpress har bedt han utdype hva han mener bunntrålingen medfører. Han sier at effektene av bunntråling er godt kjent, men at få eksperimentelle studier har vært gjennomført i Norge.

– Tilstanden til marine økosystemer i Europa og mange steder i verden henger sammen med fiskeriutviklingen der bruk av bunntrål er blitt stadig mer utbredt. De direkte effektene av langvarig bunntråling er at bunndyrsamfunnet endres, store oppreiste bunndyr forsvinner og mudder virvles opp i store mengder. Et kystnært fiskeri som kun baserer seg på bunntråling etter reke er en del av en lang historie om den teknologiske utviklingen og endringen av et økosystem, sier Moland. 

Han legger til at rekebestander er blitt fisket ut fra tidligere rike områder i Nordsjøen, og at indre Skagerrak ser ut til å huse en av de få gjenværende rike rekeforekomstene i Skagerrak-Nordsjøen. 

– Det ville være synd om vi skulle miste dette. Ytre Oslofjord kan være viktig for rekruttering av reker i et mye større område. Reke er en essensiell kobling i næringsnettet – og mat til mange av artene vi skal restaurere tilbake. Økosystemet, havbunnen og rekene trenger vern, og vitenskapen bør snakkes opp, sier Even Moland.

PS: Her er saken presentert i Naturpress