
- Dette er skånsom og bærekraftig rekefiskeredskap. Hva er det politikere og forskere ikke forstår?
Trålbåtene i Utgårdskilen fisker under vernedybden på 60 meter. I tillegg bruker de rist i trålen, slik at all fisk slippes ut. Og som om ikke det var nok, ruller trålen på en kule som gjør fisket skånsom for havbunnen.
- Hva er det forskere og politikere ikke forstår? Eller, det er vel vi som jobber med redskapen og fiskerne her ute som ikke forstår noen verdens ting, sier Geir Magne Skjelbred sarkastisk.
For tiden er han en bekymret avdelingsleder for Egersund Trål i Utgårdskilen.
Egersund Trål har sin egen avdeling med tre ansatte her ute. Her lages skånsom og bærekraftig redskap for rekefiske med trål. En redskap samtlige båter er pålagt å bruke.
- Vi har brukt denne redskapen i over ti år. Havbunnen blir ikke ødelagt av denne type redskap, fastslår Skjelbred.

Blir satt sjakk matt
Han legger ikke skjul på at han er bekymret for næringen på Hvaler, som har den største fiskerihavna øst for Lindesnes i Utgårdskilen.
- Dersom det blir en vernesone her ute, vil vi være nødt til å legge ned vår avdeling i Egersund Trål. Vi er riktignok kun tre ansatte, men det vil gå enda verre ut over Fjordfisk og alle fiskerne som leverer fangsten her, sier han.
Dersom regjeringens forslag som nylig så dagens lys blir vedtatt, mener Skjelbred at fiskerne i Utgårdskilen blir satt sjakk matt.
- Deres båter er for små til å kunne brukes på Vestlandet og i Nord-Norge. De vil ikke få solgt båtene sine og vi vet fra før at det i tillegg er veldig mange båter ute for salg nå. Det vil bli økonomisk ruin for dem, sier Skjelbred.
Strenge krav til redskap
Han understreker det stilles svært strenge krav til redskapen for et bærekraftig fiske i Oslofjorden. Redskap som Egersund Trål selv har utviklet i samarbeid med fiskerne. Skjelbred forklarer:
- Nederst på trålen finner du en ball som ruller på bunnen når trålen slepes. Trålen kommer dermed 30-40 cm opp fra havbunnen. Derfor ødelegger heller ikke trålfisket havbunnen. Hvis fiskerne hadde dratt trålen langs bunnen, ville de satt seg fast og stoppet, for bunnen her ute er veldig kupert. I tillegg: Bakerst på trålen er det påbudt med en rist, som siler ut alt annet som er større enn 19 millimeter. Dermed går rekene i oppsamlingsposen, mens fisk og bifangst ledes pent og pyntelig tilbake i sjøen, forklarer Skjelbred.
- Det finnes ikke bifangst lenger blant disse fiskerne. Det er ikke trålfiskerne her som gjør at Oslofjorden blir ødelagt. Det er helt andre årsaker, legger han til.
Skjelbred påpeker at fiskerne heller ikke tråler reker på dybder over 60 meter.
- Det er ikke lov. Rekefiske foregår på dypere nivå enn 60 meter, sier han.

Foreslåtte tiltak
Regjeringen foreslo mandag flere tiltak mot fiske i Oslofjorden. Alt fiske i Ytre Hvaler Nasjonalpark, Færder Nasjonalpark og Indre Oslofjord skal forbys i ti år. Det skal kun tillates fritidsfiske etter fisk med håndholdte redskaper, og fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk med, forbys i hele Oslofjorden, også dette i ti år.
Partikollega av ordfører Mona Vauger, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, opplyser at dette er strenge tiltak for å berge Oslofjorden.
Dette skjedde etter at ministeren nylig mottok to rapporter om tilstanden i Oslofjorden. Rapportene konkluderer med at fjorden sliter tungt, til tross for at en rekke tiltak allerede er satt inn.
Høring med et lite håp?
Mona Vauger fortviler, og opplyser at et forbud i praksis vil bety kroken på døra for nær 150 arbeidsplasser. Et helt samfunn vil lide av at livsgrunnlaget forsvinner.
Forslaget som regjeringen nå kommer med vil sendes på høring. Geir Magne Skjelbred presiserer at Egersund Trål vil komme med en høringsuttalelse, i likhet med Fjordfisk og fiskerne, samt Hvaler kommune.
Nærings- og fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss mener det er på sin plass med strenge tiltak, men understreker at regjeringen er opptatt av en reell høringsprosess for å se om det kan gjøres justeringer og tilpasninger i forslagene. Det skriver Aftenposten.
Det gir et lite håp - men kun et ørlite håp.
- Vi forstår jo ingenting
Med en god porsjon sarkasme i stemmen sier Geir Magne Skjelbred at det er "fagfolkene i fiskeriet som ikke forstår sammenhengen her".
- Jeg har hele tiden hatt inntrykk av at det kun er forskerne og politikerne som forstår. Fagfolk i fiskeribransjen forstår ikke. Jeg mener imidlertid at det blir fullstendig snudd på hodet når fiskerne her ute skal rammes, og faktisk miste livsgrunnlaget fordi vannkvaliteten i Oslofjorden er elendig, sier han.
- Rett fokus mot elvene
Han understreker at det slett ikke er fiskerne som er årsaken til at Oslofjorden er i elendig forfatning. Han ber nå politikerne rette fokus mot de store elvene.
- Faktum er at det ikke er mat til fisken, for vannkvaliteten er så dårlig. Og da forsvinner fisken. Det er helt naturlig. Det er som for vilt i villmarka. Forsvinner næringsgrunnlaget, så forsvinner viltet. Jeg tror nok politikerne må gjøre langt sterkere tiltak rettet inn mot avrenning og forurensning fra store elver som Drammenselva, Lågen og Glomma. Disse elvene fører med seg dritt og miljøgifter nær sagt fra nesten Trondheim (Glomma) og hele resten av Østlandet. Sarpsborg kommune får lov til å slippe ut kloakk i månedsvis, og det er også andre utslipp lenger inn i fjorden. Dermed blir Oslofjorden som en slags endetarm, hvor all dritten kommer ut, sier Geir Magne Skjelbred.
Server nordmenn og svensker
Hovedessensen i arbeidet som utføres av Egersund Trål på Utgårdskilen er reparasjoner og produksjon av nytt trålutstyr. Driften på Utgårdskilen er viktig for trålfiskerne i hele Oslofjorden, og også for mange svenske trålfiskere.
- Vi server 22 båter som leverer fangst til Fjordfisk her på Utgårdskilen. Totalt server vi nær 60 båter, fordelt på hele Oslofjorden, Hvaler og svenskekysten ned til Grebbestad. Fiskerne fra Vestfold kommer også hit, sier Skjelbred.
Fiskere stasjonert lenger syd enn Langesund, sokner til Egersund Trål på Flekkerøy ved Kristiansand.
- Det er ganske mange båter i Strømstad og Koster-området, så svenskene kommer hit med utstyret sitt, forteller Skjelbred.
Bærekraftig?
Han mener det heller ikke er bærekraftig å legge ned driften på Hvaler.
- Dersom vi forsvinner fra Hvaler, vil båtene måtte reise til Smögen eller Flekkerøy for å reparere redskap, eller få tak i nytt utstyr. Det er ikke mye bærekraft i det, understreker han.
Anno 2016
Egersund Trål overtok driften på Utgårdskilen i 2016 etter Harald Haraldsen. Virksomheten er en del av Egersund Group, som er et konsern med crka 2600 ansatte.
- Vi er bare en liten satellitt i Egersund Group, og står for kun tre promille av omsetningen. I dag er vi tre ansatte. I tillegg har vi noen fiskere og pensjonister som hjelper oss når det trengs, sier Skjelbred.
- Hovedessensen i produksjonen er reketrål. Reparasjoner av gamle, og produksjon av nye. Men vi lager også en del løsninger for Fredrikstad Seafood på Øra i Fredrikstad, som er et landbasert havbruk, forteller han.