Dette er tiltaksområde det er tenkt å mudres i

Kystverket / Kronikk:

Innseiling Borg havn-debatt på riktig grunnlag

Kystverkets farleisprosjekt "Innseiling Borg havn" skaper engasjement. Det er bra. Engasjement er med på å gjøre slike prosjekter bedre, sier Martin Fransson, prosjektleder for farleidsprosjektet i Borg Havn.

Publisert
Kronikkforfatter Martin Fransson, prosjektleder for mudringen som er tenkt å foretas ved Borg havn.

Dessverre ser det ut til at riktig informasjon ikke når ut til alle, og enkelte debattinnlegg presenterer opplysninger og påstander som verken er riktige eller dokumenterte.

Vi ønsker en debatt med utgangspunkt i et korrekt faktagrunnlag. Derfor ser vi oss nødt til å forsøke å rette opp de faktaopplysningene noen opererer med.

Utredningene grundig gjennomgått av faginstansene

Prosjektet har en lang historikk. Det er forståelig at det er et sterkt lokalt engasjement, spesielt siden det innebærer anleggsarbeid i et område med store naturverdier og et aktivt friluftsliv og rekreasjon.

Nettopp derfor har prosjektet blitt svært nøye utredet gjennom 15 år, noe som har gitt et gjennomarbeidet og godt kunnskapsgrunnlag.

Utredningene har blitt grundig gjennomgått av både Fredrikstad og Hvaler kommune, i forbindelse med planprosessen og når man vedtok reguleringsplanene for prosjektet.

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har også i forbindelse med prosjektets søknad om miljøtillatelse, satt seg grundig inn i saken. Prosessene har også omfattet brede høringer der andre faginstanser, myndigheter, interessegrupper og enkeltpersoner har blitt hørt.

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, som er de to avgjørende miljøfaglige instansene, mener begge at utredningene er gode nok og har gitt prosjektet en tillatelse.

Kystverket har tillit til disse faginstansene.

Prøvemudring gir økt kunnskap

Kystverket vil gjennomføre en prøvemudring før vi begynner på hovedprosjektet som er omtalt i Nasjonal transportplan (NTP). Det gjør vi for å kvalitetssikre utredningene ytterligere, få et best mulig overvåkingsprogram, og sikre at metodene som velges er de beste og minimerer miljøpåvirkningen.

Prøvemudringen er viktig, fordi den vil gi økt kunnskap og redusere eventuell usikkerhet om prosjektet. Det vil bidra til at vi får en enda bedre og tryggere gjennomføring av prosjektet.

Avviker resultatene fra prøvemudringen med våre tidligere utredninger, så skal vi finne ut hvorfor, og justere prosjektet slik at vi er sikre på at arbeidene kan gjennomføres på en trygg måte.

Miljøovervåking underveis og i 10 år

Noen mener at metoden for å mudre og legge masser på sjøbunnen ikke kommer til å fungere som planlagt, eller at miljøgifter kommer å spres fra anleggsarbeidene. For å overvåke og kontrollere dette, har prosjektet et omfattende kontroll- og miljøovervåkingsprogram som strekker seg gjennom anleggsperioden og 10 år etter avsluttet prosjekt.

Om man underveis, eller etter avsluttet prosjekt, ikke oppfyller kravene, så er Kystverket pålagt å gjøre tiltak for å rette opp i situasjonen.

Hvor mye masser?

Mengdene i prosjektet er:

Prøvemudringen i Røsvikrenna og Borg havn skal fjerne om lag 10 000 kubikkmeter løsmasser, hvorav halvparten skal deponeres på land ved godkjent mottak. Øvrige masser nedføres til sjøbunn ved godkjente områder ved Møkkalasset og Svaleskjær.

Prosjektet omtalt i NTP skal fjerne i overkant av 700 000 kubikkmeter løsmasser i Borg havn og Røsvikrenna, hvorav vel 200 000 kubikkmeter skal på land.

Øvrige masser nedføres til sjøbunn ved godkjente områder ved Møkkalasset og Svaleskjær.

Mudrings- og deponeringstillatelsen fra Miljødirektoratet tillater Kystverket å mudre, samt deponere, opptil 2 550 000 kubikkmeter i sjødeponi og 750 000 kubikkmeter på land.

Dette omfatter hele det utredede farledsprosjektet, som i tillegg til utbedringer av havna også omfatter utdyping ved flere grunner i farleia hele veien ut til ytre Oslofjord.

Dette er ikke politisk prioritert i gjeldende NTP eller i Kystverkets handlingsprogram.

Kvikksølv

Det refereres ofte til historiske industriutslipp av kvikksølv til Glomma. Vi har god kontroll på hvilke nivåer av kvikksølv som finnes i de massene som skal fjernes fra farleia.

Vi finner ikke høyere nivåer i Borg havn, sammenlignet med andre større norske havner. Denne kunnskapen har vi skaffet oss gjennom omfattende prøvetaking av massene som ligger på sjøbunnen.

I tillegg skal vi kvalitetssikre disse resultatene gjennom prøvemudringen.

Våre utredninger viser at spredningen av kvikksølv, som følge av mudring og deponering, er beskjeden i forhold til dagens bidrag fra andre kilder.

Når mudringen er fullført, vil også oppvirvling av forurensede masser fra skipstrafikken som passerer være redusert, slik at kvikksølv og andre miljøgifter i bunnmassene ikke blir spredt, som i dag.

Feilaktig om at massene forsvinner fra deponiene

I debattinnlegg leser vi at "forskningen bekrefter at 10–15 prosent av partiklene spres umiddelbart, og minst 40 prosent av massene eller mer, forsvinner fra sjødeponiene etter hvert".

Dette er påstander vi rett og slett ikke kjenner igjen, og våre utredninger viser at alle masser som legges på sjøbunn ved Møkkalasset og Svaleskjær vil bli liggende der trygt for all fremtid.

Hvorfor ikke alle mudrede masser deponeres på land

Kystverket søker alltid etter den beste måten å håndtere masseoverskudd i våre prosjekt. Det er ikke så svart/hvitt som at landdeponi alltid er det beste for miljøet, mens sjødeponi bare er en enkel måte å kvitte seg med et problem.

Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk, klimagassutslipp samt risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier.

Sjødeponier er derfor i mange tilfeller den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

Dokumentasjon er åpent tilgjengelig

Kystverket ønsker å være forutsigbare, trygge og åpne i våre prosjekter. Klima og miljø er viktig i alt vi foretar oss. Vi planlegger våre prosjekter slik at de i minst mulig grad påvirker miljøet, og samtidig oppfyller intensjonen om å skape gode rammebetingelser for sjøtransporten.

Alle utredninger, søknader, tillatelser og annen dokumentasjon for dette prosjektet ligger åpent tilgjengelig på nettsiden kystverket.no/borg.

Vi oppfordrer alle interesserte om å sette seg inn i dokumentasjonen. Er det noe du lurer på, så ta kontakt.

Det er opprettet en Facebook-side for prosjektet, facebook.com/innseilingborghavn , der det også går an å stille spørsmål.

Vi ønsker å være transparente, og deler gjerne vårt kunnskapsgrunnlag med alle.

Kystverket sørger for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.

VI TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Powered by Labrador CMS