Annonse
Hvaler hele året
Gunn (72) kjemper for allmenhetens rett til å bruke turstiene på Hvaler - her er fem herlige turforslag
Denne turglade friluftskvinnen har skrevet tre bøker om Hvaler og øyrikets fantastiske turmuligheter. I denne saken presenterer Gunn Hedberg fem av sine absolutte favoritturer på Hvaler.
Annonse
- Du vet, jeg er et friluftsmenneske, og det er en av grunnene til at jeg kjenner Hvaler ut og inn, sier Gunn Hedberg med et smil.
Annonse
72-åringen, opprinnelig fra Sarpsborg, flyttet til Hvaler i 1976. Da hadde allerede ektemannen Arne Sissener bodd her i tre år ved å jobbe som fisker.
Siden er det knapt en sti eller vei som ikke er berørt av skoene til Gunn - godt hjulpet av sin stifinner-ektemann.
Kan brukes hele året
Annonse
- Hvaler fikk broer og fastlandsforbindelse veldig sent, og det er en av grunnene til at så mange stier og grusveier på disse øyene fortsatt er så lite gjengrodd som de er. Veier og stier mellom gårder og små steder har i alle år vært brukt til ferdsel. Og de er fortsatt i bruk, de aller fleste av dem. De ligger der, og kan brukes hele året, sier Gunn.
Skrev på oppdrag om Heia
Den turglade kvinnen har jobbet som både journalist og lærer, og skrivelysten har hun temmet med å skrive bøker om turer på Hvaler. "Tur på Hvalerøyene", "Sykkel på Hvalerøyene" og "Heia - den nakne, ytterste holme" er kanskje kjente boknavn for deg.
- Den siste boka skrev jeg på oppdrag fra Heias Venner. Denne øya, som ligger aller lengst syd-øst i Norge, har en utrolig fascinerende historie, geologi og flora. Den ligger faktisk nærmere Koster enn Hvaler. Jeg kunne sittet her i hele dag og fortalt om Heia, sier Gunn engasjert.
- Har alltid vært glad i å skrive
Drømmen om å skrive bøker levde i mange år hos Gunn. Hun har også jobbet frilans for Demokraten, der hun hadde ansvaret for en serie som het "Ut på tur i Østfold". Kanskje var det der ideen om å skrive bøker om Hvaler dukket opp.
- Jeg har alltid vært glad i å skrive, sier hun.
Gunn Hedberg har også vært med i en ressursgruppe i Hvaler kommune, der Gunns område er turer. I tillegg er hun leder i Papperhavn Velforening, og også styremedlem i Hvaler Kulturvernforening.
Allmenhetens rett til ferdsel
Bøker skaper engasjement. Så også bøkene til Gunn Hedberg.
- Jeg har fått mye pepper for bøkene mine av både hytteeiere og fastboende, som ikke ønsker turgåere nær tomtene sine. Det mener jeg er feil, og det engasjerer meg. Det er her jeg mener allemannsretten er viktig for Hvaler. Vi må hevde vår og allmenhetens rett til å bruke stier og veier på Hvaler. Hvis ikke gror det igjen. Hvis det skjer, trenger vi ikke jobbe mer med "Hvaler hele året", sier Gunn.
Hun har selv opplevd å finne stier som er blokkert av både kvisthauger, jordhauger og trampoliner, i tillegg til skilt som forbyr bruk av stier og grusveier.
- Oslofjorden Friluftsråd har frikjøpt store deler av Hvaler. Det er kjøpt for at almenheten skal bruke Hvaler hele året. Så la oss ta vare på det naturen har å by på her, og la folk oppleve det. Hvaler er unikt, sier Gunn.
Turer spekket med historie
Hun har som nevnt i innledningen saumfart de fleste turmulighetene på Hvaler, men enkelte turer skiller seg ut.
- Disse turene er spekket med historie, og flere steder har vi satt opp skilt som forteller folk hva de ser. Blant annet her ute ved Kuvauen på Vesterøy, sier Gunn.
Fem turforslag fra Gunn Hedberg
1) Kuvauen-Stolen (5 km)
- Turen fra Kuvauen til Stolen er, som de andre turene vi presenterer her, spekket med Hvaler-historie.
Denne turen er Hvalers historie i et nøtteskall. Her får du både fiskeri, losing og stenhogging i en og samme tur. Den er fem kilometer lang, og Oslofjordens Friluftsråd har gjort en veldig fin jobb med å gruslegge starten på stien.
Ved Stolen forliste Lossen julenatten 1717. Halve mannskapet omkom. Men halve mannskapet overlevde forliset - deriblant kapteinen. Han fikk med seg loggboka si, og denne loggboka blir oppbevart på Maritimt Museum i Oslo. Her ligger det massevis av historie. Noe av det forteller jeg i boka mi om turer på Hvaler.
I fjor satte Papperhavn Velforening, i samarbeid med Kulturvernforeningen, opp skilt ved Stolen, der det står hva som skjedde den julenatten i 1717.
2) Spjærøy kirke - Lindalen - Torvmyra - Sand - Basto - Sydengen og tilbake (5,6 km)
- På denne turen kan turgåere se det viktigste stedet for stenhoggeri på Hvaler. De får også se vrakene i Asmalsundet. De holder seg godt. "Christiania" ligger ved Sand - fortsatt med baugen over vannet. Unikt. Dette er en tur med masse historie i seg. Dette er en nokså lang tur. Tar du hele, er den 8,5 km. Dropper du Basto, er den 5,6 km.
3) Åsebu - Brattestø - Pikesten Lykt - Huser - Gravningen - Åsebu (8,3 km)
Nok en tur spekket med Hvalers historie. Parkering kan ofte være en utfordring. Derfor har jeg foreslått å parkere på Åsebu. Derfra går turen ut til Brattestø, som er den første havna som ble bygget på Hvaler. Den ble opprinnelig bygget som en loshavn. Fra Brattestø går vi videre mot Pikesten Lykt. På denne strekningen kan turgåere se Østfolds eldste ra, merker fra da isen begynte å smelte her for 10.000 år siden. Her er det dødisgroper og bronsealderrøyser. Vi har mange fornminner på Hvaler. Dette er noen av dem.
På denne turen finner du også Huserstøet, som var havn før havnene ble bygd. Deretter vender vi tilbake over Gravningen og tilbake til Åsebu.
Dette er en tur med mye unik flora, blant annet ballastplanter. Mange av dem finnes kun her ute på Hvaler.
På denne turen finner du også mange støer (viker). Fra Huserstøet vender vi tilbake over Gravningen og tilbake til Åsebu.
Dette er en tur med mye unik flora, blant annet ballastplanter. Mange av dem finnes kun her ute på Hvaler.
4) Hvaler kirke - Skjærhalden - Bystranda - Kjærlighetsstien - Hvaler kirke ( 6 km)
Parker på den store parkeringsplassen ved Hvaler kirke. Gå ned mot sentrum, via Bystranda, og opp trappene mot Kjærlighetsstien. Her vil du møte restene av de gamle Hvaler-tuftene (provisoriske hus) som sesongfiskere bodde i på 1100-1200-tallet. Disse tuftene var bebodd fra 1150-1250. Ønsker du å legge turen innom Storesand og Sjursholmen, finner du samme typer tufter der. Turen via Kjærlighetsstien er også fin å gjøre på sykkel.
5) Herføl Brygge - Herfølsåta - Linnekleppen - Andholmen - Herføl Brygge (6 km)
Vi tar fergen fra Skjærhalden til Herføl Brygge. Derfra går vi sydover på Henry A. Larsens vei, før vi tar inn i skogen og går opp til Herfølsåta. Dette er et fantastisk utkikkspunkt, der du ser det aller meste rundt deg. "Såta" er et fascinerende syn. Den er blant Norges største bronsealderrøyser.
Vi går tilbake til veien, og følger denne videre sydover - nesten til enden. Der tar vi til høyre, og går stien ut til Linnekleppen, som har en ti meter høy varde på toppen. Toppen av varden ligger 38 meter over havet, og er det høyeste punktet på Herføl. Linnekleppen er magisk, med sin frie utsikt mot Sverige, Koster, Heia og havet utenfor. Vi går tilbake til veien, og svinger innom Andholmen - helt syd på Herføl. Her var det tidligere tollstasjon. Til slutt følger vi Henry A. Larsens vei tilbake til Herføl Brygge.
Fact: Click to add text