Meninger

Anne Kari Haakenstuen-Holvik i gneisbruddet på Søndre Sandøy.

Gneisbruddet på Søndre Sandøy en godt skjult hemmelighet for de fleste

Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens mening.

Publisert Sist oppdatert
Stedet bærer tydelige spor av stenhoggeraktivitet

Hvaler har en industrihistorisk periode som er knyttet til stenhuggervirksomheten fra tidlig på 1880-tallet til den siste stenhoggeren forlot Dypedal på Spjærøy i 1981. Denne historien har i all vesentlig grad handlet om de store granittbruddene på Rødshuet på Kirkøy, Sand og Dypedal på Spjærøy og Kuvauen på Vesterøy.

Få er det som kjenner til kapitlet om gneisbruddet i Grøtvika på Søndre Sandøy, bare et "stenkast" fra svenskelandet.

Forleden dag fikk jeg oppleve dette bruddet sammen med Anne-Kari Haakenstuen Holvik, som har sine familierøtter langt tilbake på denne vakre øya. Bedre guide, i et for meg ukjent terreng, er det ikke mulig å få.

Gneis-bruddet

Arbeidet i bruddet her ute var i drift fra 1930-tallet til 1944. Gneisen ble i stor grad brukt til forskjønning av bygg, og finnes i dag i Rådhuset i Oslo og i Trondheim, både i Tinghuset og på hovedbrannstasjonen.

Hvaler Kulturvernforening arbeider med et prosjekt vi har kalt "Stenhoggerminner", et prosjekt som fram til nå har handlet om granitt, men som også bør ta opp i seg historien om gneisbruddet på Søndre Sandøy. I det minst bør det være mulig å få opp en informasjonstavle som kan fortelle historien svært mange ikke har kjennskap til, men som jeg i dag fikk gleden av å komme i nærkontakt med.

https://geogleblog.com/2019/02/20/gneis-sondre-sandoy/

Skogen og sundet her ute med kun 800 meter fra Reiertangen, med fyrlykta over til svensk side, bærer også i seg en annen spennende og for mange tragisk historie, nemlig losingen av flyktninger til Sverige under krigen.

Dagens tur i flott høstvær ga grunnlag for ny kunnskap om Hvalers mangesidige historie.

Tufter etter bodettinger på Søndre Sandøy.
Powered by Labrador CMS